Jeg har hatt bursdag. Jeg ble 30. There. It’s said.

Sto og så meg i speilet en dag mens
jeg pussa tennene og konkluderte
med at til å ha levd i tretti år, så ser
jeg ikke så verst sliten ut. For tretti
år er ganske lenge. Jeg skal vel leve
tre ganger så lenge totalt, og sånn
sett har jeg mye igjen å oppleve.
Mye igjen å leve.
Tenk så mange mennesker jeg har
møtt i løpet av de første 30 årene
av livet mitt.
Det betyr at jeg skal møte en hel
masse fler. Så mange flotte
mennesker jeg har i livet mitt
nå, og så er jeg ikke halvveis
engang. Jeg er jo uendelig heldig.

Ha en super søndag! :))