Kan egentlig ikke tenke meg noe mer behagelig enn å krølle meg sammen i en stol på verandaen med rykende varm kaffe i koppen, og bare nyte varmen fra sola.

Derfor er det ekstra vanskelig å gå inn nå, og gjøre det jeg skal, fordi jeg vet det ikke er så lenge til sola forsvinner bak hushjørnet. Neste kaffepause vil verandaen være kald og skyggefull. Nå er den bare varm og behagelig.
Startet dagen med en tur på ponnipelstante Frida, sammen med Eli Anne. Vi fikk løpt litt og strekt litt skikkelig på beina i dag òg. Nydelig. Våryr hest med lette bakbein, og uredd rytter på ryggen er en god kombinasjon. Bare ikke så lett å holde igjen så turkompisen på to bein klarer å holde følge.

Men så lenge hest, rytter og turkompis er fornøyde, så klager en ikke. Må jo utnytte finværet mens det er her! :))