Shopping & Shampanje

Fylte Horn – mammas oppskrift – alltid suksess!

(og ja..jeg byttet ut 1/3 av melet med sammalt hvete…og ganget oppskriften med 1,5 = tallene i parentes)

…og nå er det bare 4 igjen – så jeg tror de falt i smak. ;D

- første skisse av Knerten til filmens animerte versjon -

- Knerten på butikken på Gampetreff, der mamma jobber -

- dette er Knerten – fra alle kanter -

- sånn fikk mamma av meg til jul! ;D

- og dette er MIN Knerten! (lillebror) hehe..

Falling Slowly (Glen Hansard)

I don’t know you
But I want you
All the more for that
Words fall through me
And always fool me
And I can’t react
And games that never amount
To more than they’re meant
Will play themselves out

Take this sinking boat and point it home
We’ve still got time
Raise your hopeful voice you have a choice
You’ll make it now

Falling slowly, eyes that know me
And I can’t go back
Moods that take me and erase me
And I’m painted black
You have suffered enough
And warred with yourself
It’s time that you won

Take this sinking boat and point it home
We’ve still got time
Raise your hopeful voice you had a choice
You’ve made it now
Falling slowly sing your melody
I’ll sing along

(illustrasjon: Cepums)

..ja, jeg har lånt mye kreativitet i det siste…jeg TRENGER inspirasjon – jeg har KJEMPElyst til å tegne, men jeg vet liksom ikke helt hva…nå vet jeg – og jeg vet at jeg skal tegne digitalt, fordi det er DØDSlenge siden sist min kjære WacomBoard fikk litt oppmerksomhet. Så..klikk på bildet for å komme til kunstneren som ga meg det siste lille dyttet jeg trengte for å komme i tegne-modus…det er SÅ verdt en titt – den streken – totally amazing (i mangel på noe bedre!)

Så – I’m off(line) to draw! ;)

dette er uten tvil den beste de har: http://www.ifixit.com/Teardown/Banana-Teardown/811/1

Jeg har sett villhesten i dag ♥♥ – det er uforskammet lenge siden, og jeg innser at jeg må ha sett den uforskammet mange ganger, så mye av den som faktisk fortsatt satt fast der oppe under topplokket. Det er jo helt vanvittig! Den kom ut i 1994, med Linda Digernes og Susanne Nilsen i hovedrollene, sammen med en rekke andre lokalfolk fra Ørsta/Volda området.
1994….det er 16 år siden det. For 16 år siden var jeg 12 år, jeg begynte på Kruseløkka det året, begynte å ri på Østby ridesenter. Jeg spilte Superfrog hos Line, og så filmer med Antonio Banderas, som jeg ikke var gammel nok til å skjønne noe av. Jeg var med Line og rei på Slogum Bror, og drakk svensk cider med 0,2 % alkohol i til grillmaten mens vi hørte på Sway og syns vi var dødskule – og så så vi Villhesten på kino. :) Fyttigrisen, det er lenge siden!

Jeg fant forresten denne; i leten etter bildet over: http://tovehd.blogspot.com/2008/11/familiens-filmstjerne-i-reprise.html

Nå skal jeg se ferdig curling-semifinalen til gutta, og så skal jeg sove kjenner jeg – gnatt! :)

HEIA NORGE! (7-4 i vår favør ja….)

…jeg søkte bare på “pink” på deviantart, og kom HIT!  og ble lykkelig :) – derfor deler jeg med dere! ;)

Etter to poster om tekniske duppeditter, frahverandreskrudde datamaskiner (btw – den heter nå macenstein) og andre ikke så veldig jentete ting, så var jeg dum nok til å lese meg opp på bloggen til Marielle..og det resulterte i at jeg føler meg serdeles lite jentete. Ikke for det…jeg vil nok aldri bli så jente som det Marielle er, med kjolene, sløyfene og alle de vakre bildene…men det er heller ikke meningen. Jeg er rimelig mye jente, selv om jeg finner det fantastisk psykisk utfordrende å skru fra hverandre mac’en min selv…hadde jeg hatt en mann, hadde han ikke fått lov til å skru den fra hverandre for meg….min mac! ;P

derfor skal jeg ta opp en diskusjon jeg hadde her en kveld…angående engler. Føler den er litt mer i en liga, som jeg  (kanskje) burde være i.

Diskusjonen engler er nemlig ikke bare-bare. Det er noe med at man ikke er enige om hva som er en engel og hva som ikke er. Jeg hadde diskusjonen sammen med diskusjonen emo vs. wannabe emo.

Jeg har ganske egne meninger når det kommer til dette med engler. Jeg mener at man ikke skal kalle hva som helst for engler. For englene er de det står om i Bibelen, og de er ikke svarte, med svarte vinger, dystre blikk og tung stemning. Engler er ubeskrivelige…og nettopp det er for meg noe som gjør de vanskelige å avbilde…de bør være – i mangel på noe mer beskrivende – “breathtaking”. De bør stråle, og ha en viss..glød.

..denne er dyster nok for meg, for å si det sånn. Engler kan godt være triste, men de skal fortsatt være vakre, og jeg ser ikke noe vakkert i halvnakne damer iført stripete knestrømper og svarte vinger, med mascaraen nedover kinnene og store tårevåte øyne, som sier “ta meg!!” (mohaha)

- denne TEGNINGEN er fantastisk – men om jeg vil kalle det en “engel” er jeg ikke så sikker på…jeg er fascinert over teknikken, og jeg elsker vingene, men for meg har ikke denne heller, så mye med det jeg vil karakterisere som en engel. Jeg er generellt glad i god kreativitet, og kan godt la meg fascinere av engler, selv om jeg ser de mer som gode tegninger eller malerier, enn som gode gjengivelser av det jeg ser på som engler.

…dette bildet heter “I’m no Angel” – og det er det jeg mener….det er et nydelig stykke kreativitet…men det er likefullt ikke noen engel. Og forresten…jeg tenker…hvis engelen skal være mørk og litt småskummel, men samtidig vanvittig….lekker – så går jeg for denne versjonen:

haha – jeg gleder meg til å ta diskusjonen igjen. For jeg har tro på at det kommer en ny anledning. ;P

(åja…og all kreativiteten er hentet fra deviantart – hvis du holder musepekeren over bildet, vises navnet på kunstneren som står bak – hvis du vil se mer – gå inn på www.deviantart.com og søk opp den aktuelle kunsneren!)

Så….ingen tekst, men MYE bilder – av vårt kjøkkenbord med to demonterte og en fiks og fin mac – som (riktignok har to farger, men som) fungerer!!! ;D Yay me! Takk – til Helene min gale makker (eller mac’er, om du vil)! ;D

Takk for i dag! ;D I’m framed!

…ikke så godt bilde, men se – den virker! ;D Og det gjør meg SÅÅ glad.

Kan ikke riktig forklare følelsen, men det er en eller annen form for lykke. Jeg og Helene kom hjem til meg, i åtte-tida…og da starte årets første (og mest sannsynlig største) prosjekt. De to neste timene gikk med til å demontere ikke bare en macBook, men TO! Både min og Helene’s mac, som heller ikke var ved sine fulle fem da vi startet.
Alle våre bittesmå skruer, ble skrudd ut én etter én, og nøye plassert på hvert sitt hvite ark, nummerert og memorert. Etter intet mindre enn 60 trinn, var to macBooker totalt demontert, og plassert ut på kjøkkenbordet, og så begynte morroa. Helenes LCD-skjerm, ble plassert i mitt svarte “skjerm-skrog”, ledninger puttet tilbake på plass, skruer skrudd tilbake…ledninger teipet på plass, flere skruer, et par klikk, en cd-rom, en harddisk, tretten skruer til, og til slutt, batteri.

Aldri har jeg noengang vært så redd for at en mac skulle eksplodere når jeg skulle skru den på, men gjett hva?

Jeg skriver på den nå! ;D Yay me!!

————-

I morgen skal jeg ført en tur til legen og sjekke om han kan gi meg antibiotika mot hva enn det er som feiler luftveiene mine, og så skal jeg be på mine knær om å få en sykemelding..og så – skal jeg hjem og legge inn bilder av den fantastiske prosessen jeg og Helene hadde i kveld. :)
Det hele tok i underkant av fire timer – og jeg deler credit mellom, Geir, som fikk meg til å tro at mac var livet, Harald, som så – “verdt et forsøk”, og www.ifixit.com – som har uvurderlige “how to-guider” – og ikke minst Helene, som bidro med sin defekte mac, og som turte å være med på galskapen. Takk! ;D Jeg er full av beundring over mitt eget verk…og ja, jeg skal ha meg en ny mac – i juli en gang! ;D Takk for deet! ;P