Å starte søndagen med Gudstjeneste er sjeldent feil…sånn rent bortsett fra at det er vanskelig å stå opp. Men det er en liten pris å betale, for en ellers god start på dagen.
Årets konfirmanter er en fin gjeng, og jeg gleder meg virkelig til å dra på tur med de! Tror det kan bli en finfin turgjeng. Tenk, om en uke er vi på vei hjem til Norge og Sørlandet igjen. Forhåpentligvis hverken utslitte eller lei.
Dagens dåpsbarn er en liten herlig pjokk, og yngstemann til sjefen min. Han var så stille og fredeli hele tiden, bare en og annen koselyd. Storebroren derimot, syns ikke så mye om all musikken og synginga..men leketraktoren – den var fin den!

Så mye for å holde bloggånden oppe. Jeg har ikke blogget siden tøyseblogginga på tirsdag. Det er rett og slett ikke tid til det. Jeg har alt for mye å gjøre og dagene forsvinner og blir til natt før jeg får sukk for meg. Jeg har kanskje ikke så mye å dele heller. Jeg leser TrueBlood når jeg har tid, og ser de episodene som kommer (siste i denne sesongen kommer i kveld…*lastenedbittelittulovliginatt*)

Ellers skjer det lite og ingenting spennende. Vi hadde første kveld med ungdomsgruppe på fredag, og det endte med stua full av gode mennesker til langt på natt. I går var jeg på kino med en annen gjeng, og det var minst like koseli! La meg si det sånn…at det er noen mennesker jeg skulle ønske jeg hadde i nærheten hele tiden, ikke bare av og til….

Akkurat nå. Sitter jeg på en fjellknaus, har spist lunsj til bølgeskvulp og motordur, og nyter rett og slett livet. Det smiler.
Takk – for alle de fantastiske menneskene i livet mitt. For dette fantastiske stedet. Og for sånne helger som denne…

..veldig korte trekk – fordi jeg skal på jobb i morra, og MÅ sove! Men altså..her er kveldens kreativitet. Jeg tok med meg ei skissebok med tjukke ark, og triatusjene (som alldeles ikke bør kombineres, i og med tusjene er svindyre, og arkene suger blekk ut av de dyre tusjene fortere enn svint), og så – tegnet jeg ponnier. Mest fordi noen sa “åneeeei, du kan jo ihvertfall ikke tegne ponnier” – så da gjorde jeg jo nettopp det. Og ikke hva som helst slags ponni heller. Men disse!

number 1: My Pink Pony (som i virkeligheten er MYE mer rosa enn på bildet..iPhone..hehe)

..og number 2: My Little Fjord – som jeg lover deg er Bea om et halvt år – verdens lekreste åringshoppe!

..så nå skal jeg sove godt i natt, og drømme om fine fjording frøkner! Flott! G’natt..

..og jeg hadde en fantastisk start på dagen. Våkna uthvilt, sto opp, sykla på jobb uten å være utslitt da jeg kom fram – bakte perfekte brød til lunsjmåltidet, lekte og koste meg med ungene i mine tilmålte syv og en halv timer, uten å være trøtt, og sykla hjem igjen uten å dø…nok en gang. Drakk en kopp kaffe før jeg dro på meg ridebuksene for å gå i stallen. Traff Linda på utsiden før jeg gikk inn for å møkke. Det gikk veldig greit, og jeg fikk skravla litt med Elisabeth mens jeg gjorde unna alt det kjedelig, før jeg skulle ri…så – gikk jeg for å ta på meg ridesko og hente hesten.
Da snudde medvinden og ble til motvind. Først oppdaget jeg at rideskolen var inne i dag, så jeg innså at jeg måtte ri på utebanen, og det er ikke voldsomt positivt med bittløst hodelag på sterk urutinert hest (urutinert på området bittløst, that is..). OG så kom jeg bort til gresspaddocken de står i, for å ikke finneGraaf, så jeg måtte inn og se etter han rundt hjørnet. Jeg fant han – men da jeg gikk for å hente leietauet kom han etter meg. Først bare med ørene bakover, tydelig i “vil ikke inn”-humør. Jeg hentet leietauet allikevel, og da jeg gikk bort til han for å fortelle at jeg ikke brydde meg om hva han ville – løp han mot meg med tennene på utstilling og ørene klistret bakover. (for de som kan litt “hestespråk”, betyr det “ha deg vekk, ellers spiser jeg deg!”) Dette gjorde han et par tre ganger, før han den siste gangen avsluttet med å vise meg tenne på så nært hold at hvis jeg hadde vært ti cm lenger fram hadde han bitt av meg nesa…og så fulgte han opp med en snedig piruett og slo den ene bakhoven ut kanskje tjue cm til høyre for øret mitt….av og til tror jeg at jeg har englevakt! DRITTHEST!

Jeg lot han stå i paddocken og gikk inn i stallen igjen, etter å ha fått hjerterytmen tilbake i nogenlunde normalnivå, og bestemte meg for at det ikke er verdt det. Så jeg tok rideskoene av igjen,og sendte melding til eier Linda om at hesten var i killerhumør, og at jeg hadde gitt opp. Fikk svar om at ho skulle ta han inn. Det er SÅ trist – for han er egentlig en innmari fin hest – han er bare fryktelig sær, og veldig sinna. Men akk så fin å ri på, når man bare ikke utfordrer sjebnen ved å prøve å ta han inn for tidlig – før han er ferdig med paddock. Dumme dyret.

…hadde han bare vært like fin på stall og boks som han er å ri…

- – - -

Ellers så jobber jeg med en logo om dagen, som dukker opp her etterhvert, når jeg er helt ferdig med den (mest sannsynlig i morgen..), og så skal jeg avslutte med å spamme bloggen min med (RebeccaH sine) bilder av verdens absolutt aller vakreste vesen – nemlig min lille Bea-krøll aka føllebølla aka Elvis! *gliser*

LETT verdens vakreste skapning! – og fem og en halv måned og to dager gammel i dag – snart et halvt år vettu!! Fina mi!

..eller sliten da, som det heter. Jeg mener. Torsdag er turdag, og når man har drept 30 veps før klokka er tolv, da har man på en måte ikke tid til å sitte stille – for man skal jo telle alle fjorten ungene en gang hvert femte minutt og. Phui.

Etter jobb var jeg hjemom, og som alltid når jeg har planer om å bare droppe innom hjemme for å dra på meg ridebukse, og hive i meg en skive for ikke å dø av sult, så ender det med en times tid på datan, en kaffekopp, og mere til…strukturert? Ikke denne jenta!
Etter en time i godstolen fant jeg ihvertfall fram ridebuksene, og dro meg ned i stallen. Det tok litt lenger tid enn planlagt, meeen, da jeg endelig kom ned, viste det seg at det var en god stalldag.

Møtte Ane (tidenes treeeeigeste hestejente) da jeg kom ned, og det er alltid koselig. Men jeg blir vel ikke akkurat kjappere av å ha Ane Treig som selskap. Men etter å ha brukt god tid på å møkke, god tid på å fylle vann. God tid på å mekke hodelaget, som viste seg å være litt for lite (jeg fiksa det!), og god tid på å pusse-kose-dulle med sinnahesten (som jeg faktisk begynner å like ganske godt), så fikk jeg til slutt salt på han og meg selv, og dro han med meg inn i hallen – liker aller best med høsten og begynne å ri inne igjen…selv om det å få ri ute igjen er det beste med våren. Hehe..

Hesten var vanvittig fin i dag. Det er morro med bittløst, for følelsen blir så annerledes, selv om alt fungerer som det skal! Han var mye lettere å holde i enn han er med bitt i munnen (han hadde bitt og, i tilfelle krise, så jeg skulle slippe å måtte gå inn i stallen om det ikke funka..), og så var han i tillegg veldig fin og hadde god egen fremdrift – nydelig rett og slett. Tør påstå at jeg ikke har hatt en så god rideøkt på flere år – skikkelig *feelgood*
Morsom detalj er at det helt sikkert har noe med at jeg skritta i 20 minutter før jeg begynte å ta i han, fordi mamma ringte, og ikke brydde seg så mye om at jeg akkrat hadde satt meg på hesten – koselig å skravle, for det var lenge siden sist!

GRATULERER MED DAGEN MAMMA!! (jeg så nettopp at det var blitt 27.august!)

Nuh…at klokka er over midnatt betyr også at jeg bør begynne å tenke på å finne senga, som i skrivende stund er FULL av klær. Hvilket betyr at jeg må rydde før jeg skal sove…lese, og så sove. G’natt!

Torsdag i morgen. torsdag og jeg har planer om å gå på jobb. Begynner ikke før ni, så jeg satser på at jeg klarer å være i form når jeg våkner. Ferdig på jobb halv fem, og da er det rett i stallen, ingen tur hjemom, ingen pauser…har store planer om å ha skikkelig tid til å ri hesten ordentlig, og da må man bare komme i gang.
Ferdig til åtte er målet…så får vi se om det lar seg gjøre. Har litt planer om å få brukt det bittløse hodelaget og, så da får jeg se om ikke jeg klarer å være litt “salmaker” og improvisere så jeg får det til å passe..

Jeg forstår virkelig ikke hva som skjedde med brødet som så så fantastisk ut da jeg satte det inn i stekeovnen. Det falt bare sammen og ble til ingenting – liiiiten mulighet for at det sto litt for lenge til heving. Kjipt. Menmen…bedre lykke neste gang!

Nevnte jeg at jeg er hekta? Hvis noen har lyst til å gi meg denne, til jul, eller til bursdagen min, så kan det rett og slett hende at jeg blir innmari glad – for jeg ELSKER teksten! ;P …jeg er til og med tilbøyelig til faktisk å ha plakat på veggen! ♡True Blood♡

Jeg ser forøvrig på “Tabitha – Salon Makeover”  – og det er FALUT! Det er fryktelig å se hvordan de behandler velgjøreren sin, og hvordan de bruker en uke på å gidde å høre på dama som faktisk vet hva ho snakker om, når det klart og tydelig at de IKKE vet. Og jeg ler litt, samtidig som jeg nesten ikke klarer å se…hehe. Så – når dette straks er slutt, så skal jeg se nyeste episoden av TrueBlood, som ligger og venter på meg – og så – skal jeg sove tror jeg….kan være en ide med litt gode søvnrutiner etter to sykedager. Sånn i og med at jeg og søvn ikke er heeeelt på nett. *jobber med saken*

G’natt – snakkas i måro!

..jeg har søkt på jobb!

Akkurat nå var planen en tur på butikken, men så begynte det å regne, og det har jeg vel ikke så lyst til når jeg kjenner etter. Er hjemme fra jobb i dag og, og jeg tror de ekstra timene med søvn gjorde underverker! For akkurat nå kjenner jeg meg rimelig fin i formen, og tror jeg er klar for unger og mas igjen i morra! Jadda.

Men altså – det var ikke det jeg skule si noe om. Jeg skulle benytte den nygjenvunnede skrivegleden min, til å gratulere en kar som har imponert stort i løpet av de siste to årene. En kar som har gjort noe man trodde var umulig. Noe som ingen kanskje hadde trodd han skulle få til, og aller minst kompisen han inngikk veddemålet med.

I bortimot to år, har jeg tegnet, sendt mailer, fulgt spent med, og vært imponert over hvar fantastisk internet faktisk er. For det er faktisk mulig, å samle én million håndtegnede/håndlagede giraffer – på 440 dager klarte han det! 6. juni 2009, ingikk de et veddemål, og premien var en kasse øl. Noen (de fleste?) vil kanskje kalle det tåpelig, men allikevel.

Det er 680 giraffer fra meg på siden…målet mitt var egentlig å ha 1000 giraffer liggende der, i og med det ville være et pent tall, men jeg er fornøyd med mitt lille – dog ikke ubetydelige – bidrag, som du finner her.

kan ikke annet enn å gratulere Ola, med å ha vunnet slaget!

GRATULERER!

- ta en titt på alle de flotte giraffene hans her: www.onemilliongiraffes.com

Jeg har akkurat søkt på jobb!! Ææææ…det var skummelt det – men det var på tide. Stilling som selger på Fargerike i Grimstad. Jeg er ikke sikker på om jeg er kvalifisert, men på ett eller annet vis må man jo kunne bli kvalifisert ihvertfall. Og. Det var ikke krav om hverken sertifikat eller truckførerbevis, så da er det vel håp for meg og da?! Bør være det.

Så får jeg heller ha som mål å ta lappen så fort som mulig – satse på å få gjort endel FØR snøen kommer, sant? *smiler* – for med SÅ sinnsyke mengder rognebær, så regner jeg med det blir sinnsyke mengder snø…akkurat som i fjor. Enkelte gamle overtro-tegn, skal man bare innse at det er verdt å tro på!

Well-well. På tide å finne senga.Goooood night!

For at jeg er en drittdårlig blogger. For at jeg er lei av å skrive. Lei av å lese og lei av å oppdatere. Jeg “rulla” nettopp gjennom 134 bloggposter i GoogleReader, og jeg skammer meg. Eller? Jeg vet ikke. Jeg har de jo ikke der for noen andres skyld enn min egen, og selv om jeg av og til tenker at jeg burde rydde opp, fordi det er endel blogger jeg aldri leser lenger, selv om de dukker opp med nye innlegg stadig vekk, så får jeg meg ikke til å gjøre det. Etter en liten uke uten å titte innom, var det altså 134 oppdateringer. Jeg har ikke kommet med noe på min egen blogg siden torsdag forrige uke. Hva skjer?

Hvis du ikke har lest de to (eller tre?) siste innleggene mine, som har vært fordelt på omtrent like mange uker (…), så skal jeg fortelle deg at det er True Blood som er skyld i latskapen på bloggfronten. Både på lese-andres-blogger-fronten, og på oppdatere-min-egen-blogg-fronten. Jeg er oppslukt. JEg har lest seks av ti utkomne bøker, og jeg klarer ikke legge de fra meg. Jeg sitter på jobb, og gleder meg til å komme hjem til bøkene. Det er sykt. Det er alt for lenge siden sist jeg har opplevd sånn leseglede hos meg selv, og jeg koser meg. Samtidig som jeg kanskje tror folk syns jeg er blitt gal.

Jeg har også sett alt som er å se av serien (er man først bitt, så er det ingen vei tilbake..), og venter på nyeste episode på nedlasting nå. Det går saaaakte, for de sover jo i USA, når vi her i norge er våkne – som oftest. (ikke alle er nattdyr som meg vettu..) Så nå…siden jeg våknet med sandpapirhals og feber i dag, og er hjemme og drikker varmt (jada, vi kan late som det er te, fordi det angivelig er sunnere, men vi vet alle at det ender med kaffe hver gang jeg står foran kjøkkenskapet) og leser (åneeeeei) og pleier meg selv…så leker jeg litt med kreativiteten samtidig.
Jeg fikk noen søte små lerreter av Ingvild her forrige uke, og nå har jeg skisset opp en ulv, en tiger og to kjekke mannfolk på de, så nå skal det lages søte små bilder – til glede for….vel…meg! Og kanskje et par andre, hvis noen skulle ha behov for å se hva jeg gjør med kreativiteten min på en tirsdag formiddag.

Jeg har fått tigerdilla (det er Quinn sin skyld) og de vakre dyrene oppfordrer så absolutt til kreativ utfoldelse. Ulver er ikke like pene, sånn i og for seg, men mannen bak ulven er definitivt verdt å tegne litt….selv om det ikke blir han…så blir det han jeg ser for meg når jeg leser, og han – er ENDA mer mann! Hehe..

..så da kan man jo bare tegne..jeg skal ihvertfall.

Skulle hatt hest i dag, men han er på storfin tur til Sandnes og går lag-NM med Christine, til over helga. Jeg klager ikke så veldig. Ikke i dag. Akkurat nå har jeg ikke vondt i hodet, men det går i bølgedaler. Jeg syns det er skikkelig urettferdig, men – jeg måtte oppdatere info på hjemmesiden til rideskolen, så derfor er jeg her..og blogger.

Derfor, og fordi jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke har blogga på alt for lenge. Huff.
Det kommer bedre oppdateringer etterhvert. Til helga kanskje.

Snakkes!

Jeg har tatt turen østover og stoppa før jeg kom til fjorden. Hos pappa.
An fortjente et besøk syns jeg, og selv om planen var å ta turen vestover med gamlefar, så er dette foreløpig et trivelig alternativ. (akkurat nå rydder han plass til jordbær i fryseboksen..)

Helga skal brukes til minst mulig, og det er jeg foreløpig godt i gang med. Jeg har generellt lyst til å bare lese, men innser at jeg må holde igjen litt så jeg ikke går tom for bok. For DE HADDE BARE BOK TRE PÅ COOP. teiteste!
Jeg har jo kommet halvveis i bok fire, og måtte legge den vekk opptil flere ganger på bussen i sta…og selv om sånne avbrudd (haha) er kjærkomne når jeg prøver å dra ut lesetiden, så blir jeg tidvis så revet med at det som føles som fem gåtte minutter, etter en titt på klokka viser seg å være en time.

Ah, jeg elsker god litteratur! ;p

Og Malin – i dag er jeg forelska i Eric og litt i Alcide…men fortsatt har jeg håp for Bill. ;D