Shopping & Shampanje

Driver å utsetter å stå opp. Det er lørdag, og jeg har ikke lyst. Det er siste normale dag i stallen, jeg skal møkke og rydde i utstyret hans. Jeg har faktisk ikke lyst i det hele tatt.
Etter jeg er ferdig i stallen, skal jeg i leiligheten på vessøya og rydde ferdig og vaske litt, og så er det Lys Våken i kveld…blir bra med litt annet å tenke på vil jeg tro.

I morgen mellom ti og tolv engang, kommer Sandra og henter hest. Jeg gruer meg. Jeg drømte om det i natt, og jeg kjenner følelsen fortsatt sitter skikkelig i…nei, akkurat når det kommer til i morgen formiddag, så gleder jeg meg ikke så veldig… :/ – men det blir nok som sagt veldig bra etterpå…

I dag kommer gulljentene til Camilla innom en tur og skl hilse på hesten før han drar, og på torsdag var førskoleungene i barnehagen der og sa hei. Så da er alt unnagjort og jeg kan prøve å tenke på noe annet…som i at nå MÅ jeg stå opp!! ;p

Wish me luck! Neste gang jeg blogger er jeg sikkert ferdig med århundrets skippertak! ;)

Jeg burde sove, men er litt redd for å drømme. På søndag reiser hesten min. Jeg gruer meg. Gleder meg til desember med hestefri, men gruer meg til å sende han avgårde.

Jeg har en travel uke foran meg, og en av postene langt opp på programmet, er å fikse Internett, selv om jeg ikke har råd til det! Begynner å bli frustrert ja… :-/

Godnatt – snakkast!

I dag har hestelesten og jeg hatt besøk av en langbeint, og veldig hyggelig ung dame ved navn Sandra. Hesten min falt pladask, og det hele gikk smertefritt for seg. Sandra stakkar var så advart at det var rett før jeg skremte henne vekk, men det gikk så bra!! Anne-Kristine longerte og rei han litt først, og det gikk jo som alltid veldig bra…og så gikk det akkurat like bra med Sandra etterpå.
Jeg imponeres stadig av hesten, og gremmes hver dag over hvordan jeg ikke fikser min egen hest… :-/ meeen, sånn er livet.

Anne-Kristine har gjort underverker. Uten henne hadde det ikke vært mulig for Sandra å “komme innom og prøve” i dag. Uten Anne-Kristine vet jeg ikke hvor vi hadde vært.
På fredag dro jeg fra stalen når klokka var 17.38. Ti minutter seinere var jeg hjemme og spiste middag. Halv sju fikk jeg melding av Anne-K, som kunne fortelle at de var på vei til Kristiansand, og at ho kanskje ikke fikk bytta dekken på hesten fordi hesten hennes hadde fått kolikk.
Litt før åtte dro vi på Ungdomsgruppa, og ante ingenting. Jeg tenkte at Anne-K var litt hysterisk, og at det ville gå fint.
Kvart på ni fikk jeg melding. Meldingen. Den meldingen en aldri ønsker seg, og håper man aldri skal få.
“Hei. Nå løper Neshadine på de evige grønne enger. :’(” Egentlig var det bare flaks at jeg ikke knakk sammen. Egentlig var det godt jeg ikke var alene.

Ingenting kan sammenlignes med å miste en hest. Det spiller ingen rolle hvordan det skjer, eller hvor fort det skjer. Man er aldri forberedt uansett. Man vet aldri hvordan det føles, før man plutselig står der. Alene igjen.
Da jeg kom i stallen i dag, var jeg forberedt på å måtte avlyse prøvingen. Anne-K kom hulkende inn i stallen da jeg var i gang med å pusse utstyr, og brukte lang tid på å samle seg…men som hestejenter flest så gikk det veldig bra. Ho presenterte hesten min på en strålende måte, og selv om jeg vet at dagen har vært forferdelig, så holder ho fortet rimelig godt! :)
Jeg har gitt ho litt betenkningstid, og førsteretten på hesten, men jeg tre ho vil ha noe litt mindre. Vi får se.

Uendelig takknemlig for alt jo gjør og har gjort for meg ihvertfall. Besteste Anne-Kristinen min!!

Hvil i fred kjære Neshadine…Kos deg med Suzuki og Regrett der oppe!! Du er i godt selskap! :)

(og et bilde av mitt gull til slutt)

Jeg har ikke blogger siden lørdag. Det er lenge til meg å være, men ikke verre enn hva man bør forvente i flyttekaos!
Jeg kjenner det dypt og inderlig at jeg liker å dele leilighet…jeg får langt bedre søvnvaner av å måtte ta hensyn, jeg blir ryddigere, og mer fornuftig i matveien. Kan ikke klage da?!
På søndag får hesten min besøk av et potensiellt menneske, og jeg gruer meg. Meeeen…jeg håper jo. Det er hesten som bestemmer, ikke jeg! ;p

Kort blogg. Forhåpentligvis får vi ordnet Internett i morra…og flytta resten av tinga mine en gang i helga! :)
Noen som trenger en vaskemaskin eller en sovesofa? Selges billig!! :)

Shnakkast!

Jeg er fortsatt på vesøøya, men mesteparten av tingene mine er i Trolldalstunet. Jeg har tilbrakt store deler av dagen med pakking, bæring, kjøring, bæring og rydding. Men hva gjør vel det, når man har så gode venner som gladelig hjelper til i alt kaoset! Tusen takk Eivind og Karl Olav – dere er GULL! ..og Helene, Brita og Sigrun såklart! :)

Etter endt sjauing i dag, hadde vi november-utgaven av “Lønnings-middag på Egon”. En tradisjon vi har hatt en stund, og som vi liker så godt at vi holder på den. I dag var vi faktisk hele seks stykker – og det var veldig koselig. Vanligvis gjør vi det første fredag etter lønning, men i går var det husmøte hos Jannike og Eivind, så da måtte det bli i dag i steden. Merkelig hvor stor forskjell det er på fredag og lørdag når en vil spise ute. Fredag er aldri noe problem – i dag var alt som kunne reserveres, reservert bort klokka to, men Sigrun og Brita var i byen og kapra et bord klokka seks allikevel. Heldig for oss – for da ble det “Philly Steak Sandwich” i dag og – hurra! ;D

Nå ligger jeg her tett og slitsom under dyna, på sofaen i stua på Vessøya, og ser Buffy. Den første episoden med Spike (hence the “Home, Sweet Home”-headline), og jeg glemmer fra gang til gang hvor forelska jeg egentlig er i James Marsters, selv om jeg abbonerer på nyhetsbrevene hans, og stadig får oppdateringer på mail, om gigs han skal gjøre i statene. Jeg trenger at det før eller senere klaffer, sånn at jeg har penger til å reise til London en gang han har konsert der…jaaa!
…og DEr(!) gikk jeg meg bort litt på siden hans…jeg ønsker meg virkelig den siste CD’en hans. Kanskje jeg må kjøpe meg den og gi den til meg selv i julegave. Hmm…plan. Vi får se. Jeg laster ned “Dresden Files” nå. Lydbokserie som han leser. Lover – etter en viss mr. Rickman, så er han LETT en mann det er verdt å høre på! ;P

Vel – det er på tide å innta horisontalen og se Buffy til jeg sovner tror jeg. (næmmen – der kom Oz og jo…!)

Nattanatt!

Jeg ler så jeg GRINER!!!! Seriøst! Første episode av Fan Thomas sesong to….nice! Fredrikstad-dialekt, er IKKE pent…men duverden så morro det er! ;P haha…

link til VGTV: Første episode av sesong 2

og bare for å dra den enda litt lenger, så er dette link til de vanvittige FanThomas-T-skjortene!!

—————

Ellers lever jeg litt på at det er helg. Det er fredag. Jeg har fått lønning. Jeg har hestefri, takket være snille søte Anne-Kristine. Jeg har prøvd å ringe “en dame angående en hest”, men ikke fått svar enda. Jeg har kjøpt et par julegaver uten å bevege meg i nærheten av en butikk (og nei, de er ikke kjøpt på nett!!). Jeg skal flytte de store tingene mine inn i ny leilighet – som i “seng – vogge – gyngestol – piano – kiste – hylle – bord” (og kanskje det blir flytting av understellet til sofaen, som skal på ferie, kjøleskapet som skal bo hos mor-Åse litt, og vaskemaskinen som jeg ikke ANER hvor jeg skal gjøre av…hmm.
*note to self: spørre huseier om han er interessert i å ha den stående i leiligheten…enten her nede, eller oppe, der det egentlig ikke er plass til stor vaskemaskin*
Jeg er superspent på hvordan det blir å bo på knøttlite soverom igjen, men jeg vet med meg selv at det kommer til å bli min lille private hule! Litt spent på hva jeg gjør med bokhylleløsningen, men det tror jeg rett og slett vi tar på sikt. Jeg kan eventuellt ha en høyde inne hos meg og resten i stua…vi får se :) Trangt blir det uansett! Meeen – med litt gode organiseringsplaner, så går det meste! :) HAr jeg for mye klær, så må de bare få ny eier…det jeg faktisk bruker, får jo plass i to skittentøyskurver, har jeg innsett i det siste! O_o hehehe…

Så – i morgen er det flytting på G, og jeg gleder meg. Jeg har ikke ord! I kveld derimot, er det “husmøte” hos Eivind og Jannike, og det blir superkoseli. Der er det godt og varmt, og jeg kjenner at jeg trenger å få litt varme i meg, sånn at jeg kommer meg etter denne litt kalde og våte dagen!
Det er IKKE kult å gå i bakken med en unge på armen, for å si det sånn – ungen var ikke nedi engang, takket være mine instinkter, jeg for min del – tør tro at jeg kommer til å være riiiiiimelig gul og blå i morra. Det er utrolig hvor mye en rekker å tenke på et halvt sekund – og hvor vondt det er å ramle uten å ha noe å ta seg for med! Menmen…alt gikk bra – jeg ble bare veldig våt, og litt forslått – ungen har sikkert glemt det allerede! Heldiggrisen!

Akkurat nå: skal jeg finne en søppelsekk, det lille bordet, og en boks maling – fortenk! (jeg skal jo ikke være her i kveld allikevel, så da kan jeg forpeste område “stue” litt i noen timer!)

Snakkes!

jo altså – på mandag får jeg nøkkel til dette – Eli Anne fikk sin i dag…på lørdag flytter vi de store tingene, og på mandag flytter vi resten – jeg kan nesten ikke vente. Nesten ikke vente til jeg skal sove på det bittelille soverommet (nede til venstre), som kun har plass til seng…og bittelitt til. Jeg gleder meg usannsynlig mye til å flytte sammen med Eli Anne…til desember i denne leiligheten – og til alt som kommer etterpå! ;D *hurra*

Så – har du stor bil, store muskler eller et stort hjerte – eventuellt kombinasjonen av disse – så mottas all hjelp med STOR takk! Som sagt blir det flytting på lørdag/mandag. *lykke* Gleder meg så mye at jeg knapt har ord for det!

09:01

…årets første snømann!

…tror du ikke Eli Anne?

På en måte, så visste jeg at Buffy-fellen var en dum felle å gå i, i og med jeg trenger nattesøvn, når alt kommer til alt. Jeg har gått i den gjentatte ganger før, og jeg vet at jeg ikke kommer ut av den på en gooood stund, når jeg først han satt meg fast. Det er litt som en revefelle….eller kanskje til og med en bjørnefelle. Er en først fanget, så sitter en der en stund. Ja, jeg ser episode fire. og ja – jeg så tre episoder i går…huff! (og ja, jeg har vært manisk opphengt i Buffy før)

I dag hadde jeg et lite hav av tid i stallen. Det var egentlig veldig digg. Brukte god tid på å møkke en boks som var nesten ren, og så brukte jeg enda bedre tid på å pusse og dulle med hesten min. Gre ut en gasillion floker i den fordømt fine halen hans for eksempel. Så ordnet jeg hestepass for han i morgen, i og med det er onsdag, og onsdag er stressfaktordag nummer én. Og så dullet jeg enda litt mer, før jeg gikk over Feviktoppen for å møte Eli, som omtrent var ferdig med Elle Melle da jeg kom inn kirkedøra. Perfect timing – og jeg fikk en sjokoladebolle! ;D *hurra*

Det er på tide at jeg begynner å pakke bøker. Fordi – jeg må male bokhylle. Jeg må også male det lille bordet, som jeg har store planer om å ha hvitt…minst mulig støvete. Plan tre….er at jeg ihvertfall skal male utsiden av kista før jeg flytter – jeg må bare få rota rumpa mi opp og spørre huseier om det er greit om jeg står på boden. Det er liksom som regel greit å ha et tak over hodet, som ikke er stuetaket, når man skal male større flater…enn A4. Jeg er redd jeg har litt for mange ting, som skal være med opp i den nye leiligheten…selv om Eli har møbler..hmm…blir spennende å se hva vi får plass til gitt. :/

Gleder meg igrunn ganske mye til å flytte sammen med denne snuppa og! ;D

Men nå – natt!