Wednesday, 8 . September 2010

månedens arkiv » April, 2009

Another tuesday…

Tirsdager er dager uten planer. Vanligvis. I dag har jeg én plan, og den er å henge litt med hesten min, og hilse på Kari Anne, som kommer og skal tilpasse salen på stallen i dag.
I dag har jeg tidligvakt på jobb, og jeg elsker å være ferdig på jobb klokka tre. Det gir resten av dagen uendelige muligheter…og muligheter liker vi!!

Jeg, som det utpregede B-mennesket jeg er, kunne gladelig stått opp klokka seks hver dag, for å få mer ut av dagene…men den gang ei. Jobber man med andre mennesker, så må man leve med at det blir noen dager tidlig og noen dager seint. Alle skal jo ha sitt!! :)

Jeg funderer om dagen. Et typisk tegn på at jeg sover for lite. På tide å hive inn håndkle i stedet og legge seg om kvelden igjen…soon to be normal! ;p

So…dagene går, det er vår, snart sommer. *glede seg*


kommentér

refleksjoner…

www.folkehøgskoleprat.net – jeg har fått en utfordring jeg har planer om å ta. Gjøre alvor av det. Jeg har tross alt bodd tre år på folkehøgskole. Jeg har brukt tre hele år av mitt liv, på noe av det mest fantastiske, innholdsrike, lærrerike og utfordrende jeg kan forestille meg. Livet blir aldri det samme etter et år på internat sies det, vel, livet blir aldri det samme etter et år på folkehøgskole ihvertfall – det kan jeg skrive under på, og dokumentere i fleng.

(stockphoto:sxc.hu)

Jeg er uendelig, ubeskrivelig glad i og for dette stedet. Jeg føler meg levende. Det er mange mennesker å sette pris på, og mange mennesker her, som setter pris på meg. Det er rart å føle seg så hjemme på et sted man har bodd i mindre enn tre måneder. Rart, og godt. Det er ennå ting som trenget tid til å falle på plass, men jeg vet at ting vil ordne seg, fordi jeg er på riktig sted. Jeg føler at det er her plassen min er.
I går snakket folk om Stavanger, og om flytting…og et brøkdels sekund var jeg misunnelig. Helt til jeg innså hvor mye helere jeg føler meg nå, enn jeg gjorde da jeg bodde der. Jeg vokste masse på de årene jeg var vestlending. Jeg lærte at jeg ikke nødvendigvis er meg. At det jeg trodde var meg, viste seg å være bare en liten del av det hele. Det var så uendelig mange flere sider av meg…flere aspekter av det vi kaller livet, som jeg ennå ikke hadde sett.

Å være student, var på mange måter det viktigste jeg gjorde. Det å treffe nye mennesker, lære at jeg bare er en av mange, at alle andre og har dager som meg, oppe og nede. Å treffe folk som virkelig ser deg for den du er, både på godt og vondt, er verdifull erfaring i livet.
Født på vestlandet, oppvokst på østlandet, vokst på vestlandet og blitt voksen på sørlandet. Det er ikke bare noe jeg sier fordi det høres fancy ut, det er sannheten. I løpet av mine år har jeg innsett at jeg er utadvent og smilende. Ikke bare rar og teit. Det er ikke en aller verst tanke å tenke. Et folkehøgskoleår er på mange måter en reise i deg selv. Du innser dine begrensninger, ved å tøye grenser. Ting som var skummelt, slutter kanskje å være det. Ikke alle, men mange. Og tenk da bare hva tre år kan gjøre med deg, når ett år kan utrette så mye.

Siste året mitt som student, satt jeg som nestleder i studentorganisasjonen. Jeg gikk kanskje ikke på den største skolen, og vi var riktignok ikke så mange, men da jeg fortalte mamma at jeg hadde blitt valgt, og takket ja, så tror jeg at jeg selv innså hvor stor forandringen hadde vært. Den dagen jeg sto foran 150 studenter, takket for tre fine år, og – på sparket – snakket i fem minutter på vegne av studentorganinsasjonen, så innså jeg at de tre årene hadde gjort meg til noe jeg aldri engang hadde turt å drømme om å være…impulsiv, utadvent og selvsikker.
Jeg er ikke den jeg var, på videregående, den som satt stille i en krok, og drømte om å tørre å snakke. Jeg er ikke den som smiler uansett, og holder munn når alle andre gjør det. Jeg er ikke lenger den som tror jeg ikke er god nok, og det er merkelig…fortsatt. Det er en god følelse å ha innsett at jeg har endel å komme med. Jeg er fortsatt ikke noe diskusjonsmonster, men jeg skal heller ikke på stå at jeg har lyst til å være det. Om jeg snakker om noe jeg kan, så vet jeg å snakke. Det skjedde ikke for seks år siden.

Jeg er blitt voksen…på et vis.


kommentér

I love you guys!!!

Tusen takk for alle hilsner, gratulasjoner, klemmer, sjokoladekake, blomster, øredobber med sommerfugler på, matchende armbånd, smil, gode ord, hjelp i stallen…dere er fantastiske!

Jeg har ikke feiret skikkelig bursdag på mange år…ikke sånn som i dag. Og det er fantastisk. Ikke bare fordi jeg har fått kake og jordbær. Mer fordi det har vært så godt selskap. Jeg liker ikke surprises, men i dag…laidback og nydelig!

Jeg er evig takknemlig!

——-

Jeg er en fryktelig blogger om dagen. Riktignok blogget jeg søndag formiddag, og det er bare torsdag i dag, men til meg å være er det jo ille!! Jeg savner internet. Savner å ha muligheten, selv om jeg ikke har så voldsomt mye å skrive om. Livet er for bra.
Forrige onsdag sang vi i Misjonskirka igjen. Lenge siden sist, og veldig fint å være der igjen…denne onsdagen ( i går) hadde vi kreativ gruppe. Vi lagde godisskåler av avispapir. Superfestlig greie, som faktisk blir ganske stilig…bilde kommer om en uke eller to, når vi er helt ferdige…det tar jo tross alt litt tid, så vi må ta det over flere ganger! :)
Forrige uke, var det åpen mikrofon, og alle som ville si noe, kunne gjøre det. Mange sa noe, men noe traff meg mer enn andre. Samuel sa akkurat det jeg tenkte – om å bli tatt imot med så åpne armer at man føler seg hjemme etter omtrent fem minutter. Det er sånn det er – fantastisk..og ubeskrivelig!

Jobb er fantastisk. Jeg elsker ungene “mine” for alt hva de er verdt. Blod, snørr og tårer…og de mest fantastiske smilene en kan tenke seg. De er uvurderlige. Og jeg gleder meg i helga, til å gå på jobb på mandag…men i dag…gleder jeg meg mest til helg! Det er på tide nå!! Trenger å sove ut…ordentlig!

Hest: glitrer i sola i paddock. Vakringen!

—–

Nuh er det natten…én dag til på jobb, og så! *klemmepå*


3 kommentarer

Lykke er… (3)

…å bli servert middag til frikost på søndag, og se Black Books mens man spiser!


kommentér

Rart med sånne dager…

…jeg ligger i en halv dobbeltseng i en leilighet på Majorstua, og venter på dusjen. Den er sikkert snart ledig, men jeg satser på å få skrevet en halv bloggpost uansett…
På fredag dro vi innover med buss, jeg og Sigrun. Været var ALT for fint til egentlig å skulle sitte på en buss, jeg hadde alt for mye mere lyst til å dra på husmøte til Ingvild, og det meste var litt feil… Men på bussen satt vi nå da, og takk og lov for at været ikke var like fint hele veien…det var faktisk snøpartier på vei innover, og temperaturen var slett ikke verdt til å sitte på buss i…

Vi ankom tigerstaden omtrent ti minutter etter skjema, og jeg ble møtt av min uendelig fantastiske Mije! [...] Etter en lang klem, og kveldens to første forsøk på å overbevise meg om å flytte til Oslo, konkluderte vi med at halvannet år uten å henge – alt for lenge!!!
Kvelden ble tilbrakt i en drømmeleilighet på Manglerud, med to fantastiske jenter, og den tøffeste puddel-gutten i verdens historie! – Lukas! Vi fikk tatt igjen endel tapt, drukket hjemmelaget latte, spist sjokolade, og ledd…masse! Det ble lite søvn, men mye mye annet koseli!
Lørdagen var det opp og hoppe, uten særlig hensyn til søvnmangel og andre ufinheter. Vi tok banen til jernbanetorget, fant Magnus, og fortsatte turen til Majorstuen. Der fant vi Sigrun, og var innom hos PK før vi dro ut på helgens første kaffetokt. – ikke det letteste, når man er fem nesten voksne mennesker. En som er lommekjent, en som er kresen på kaffen (og vet hvor den GODE er å få kjøpt…), en som vil innom samtlige skobutikker, en som generellt ikke mente så mye og undertegnede, som på de fleste plan bare var fryktelig kaffetørst!
Åpent Bakeri ble løsningen på dagens verdensproblemer. Kaffekoppene var små og dyre, men innholdet falt i smak! Heldigvis!!

Etter en liten tur på Rimi, med handling av kveldens nødvendigheter, gikk PK, Jens Olav og Magnus i leiligheten, mens jeg, Sigrun og Mije tok banen til sentrum for å møte Magnhild. Rart hvordan enkelte mennesker ALDRI forandrer seg.(…)
Vi fant Magnhild, møtte Magnus igjen og fant et sted å spise. Det viste seg å være omtrent like lurt som den tidligere omtalte kaffen, og at valget falt på kinesisk, var heller ikke ulurt. Etterpå ble det en kaffekopp på Opus, av alle idiotiske steder (kjærringkafé!!) og så bar det avgårde til Oslo Nye. *elsk på det stedet!!*
London-følelsen ble gjort ultimat med Jelly Belly Beans og flaskevann…og musikalen var…nesten fantastisk, og HELT magisk!! :) [kommer egen bloggpost om denne..]
Etter musikalen gikk vi hvert til vårt, og tre av fire gikk for å ta banen opptil Majorstuen igjen. Ikke litt klare for festligheter engang, ankom vi kvelden og nattens tilholdssted – som allerede var ytterst stappfull av mennesker jeg ikke kjenner…kjente! *jeg fååår streeess!* Sånn generellt sett, så gikk det som det måtte/alltid gjør…etter et par glass og to shots med tyrker, var jeg særdeles klar for å få meg noen nye venner!
Kvelden ble etterhvert veldig koselig, med endel obligatorisk innlagte kjøkkenparty-perioder, og masse trivelige mennesker. Endel jeg hadde møtt før, endel jeg gjerne møter igjen…og som alltid noen jeg kan klare meg uten for framtiden…men hey – man kan ikke like alle heller!!
De som skulle gå hadde gått klokka fire, og vi som ikke skulle gå, fant litt mat og deretter et sted å sove…lenge leve seng – ikke sofa, og dyne – ikke sovepose!!

I dag våknet jeg først klokka ni, konkluderte med at jeg ikke hadde planer om å nyte søndagssola helt enda, og så våknet jeg ikke igjen før halv elleve…denne gangen av et par ivrige gutter som var igang med rydding. Så fantastisk deilig å høre på…og bare litt dårlig samvittighet for at jeg ikke gadd å stå opp og hjelpe dem…
Etter en tur i dusjen – ble jeg servert frokost i sofakroken med Black Books på TV’en…endelig har også jeg blitt introdusert for den fantastiske Gyda!! Man skal faktism ikke undervurdere det å spise middag til frokost dagen derpå….særlig ikke når den blir servert deg…
Etter en stund gikk turen atter med banen til jernbanetorget…og her sitter jeg da – snart halvveis på bussen hjem igjen etter en super helg!
- busssjåføren bråbremsa nettopp for å slippe to ender over veien..søndager er fine dager!

Kort oppsummert: fantastisk leilighet, fantastisk hund, mye kaffe, mye koselige mennesker, en god del annen god drikke, enda flere koselige mennesker…alt i alt en veldig bra helg! :)


kommentér

Bloggtørke…dårlig tid, eller bare ikke internet?

Kombinasjonen kanskje?

Jeg har ikke internet lenger. Jeg var superheldig og fikk iPhone av mine kjære familiemedlemmer for to uker siden. Jeg elsker dem litt for det, men det førte altså med seg, at det mobile bredbåndet jeg hadde via blåtann på Nokia-telefonen min, forsvant som dugg for solen. Ergo sitter jeg nå uten internet hjemme. Joda…jeg har abonnement på iPhonen min, som inkluderer 1000mb bruk på 3G-nettverket i måneden…men det er faktisk ikke ALT som lar seg gjøre på telefonen. Trist nok. Men noenganger, sånn som i dag, så sitter jeg i sofakroken på Hesnes, og snylter.

Så melder problem nummer to seg. Jeg har ingenting å skrive om. Jeg har planer om å blogge bilder i dag. Vi har tilbrakt to av dagene denne helga, ute i det mer eller mindre fine været, med opptil flere kameraer, og det har resultert i endel fine bilder. De kommer…hvis bare photoshop vil samarbeide i dag, sånn at jeg får lekt litt med dem først. Hvordan kan det ha seg at jeg ikke har noe å skrive om? Jeg har dager så stappfulle av ting som skjer…allikevel er det ingenting jeg klarer å få trykka ned her. Tomt.

————

Hestefronten: Kristine har ridd i ferien. Hesten har tidvis oppført seg eksemplarisk. I dag var han dust. I morgen skal jeg snakke med Kenneth, og så…håper jeg at han skal en tur til Danmark innen rimelig tid. Jeg kan ikke ha hest som ikke jeg tør bruke. Ergo blir det hestepause. Og forhåpentligvis et par tre kjøretimer…før jeg begynner å tenke på det igjen. Konklusjon: man MÅ ha lappen for å ha hest. Ferdig diskutert!


én kommentar

Lykke er… (2)

…utepils med noen man er glad i!

- savner deg Malin!!


2 kommentarer

Har vi ferie, eller har vi ferie?

*åjada*

I går krøp ryktene rundt veggene. Det ble hørt rett utenfor døren, at vi skulle utsette evalueringen og ta fri på onsdag….det betydde jo en ekstra feriedag. Sa vi noe negativt om det kanskje? Ånei du…sånnt driver vi vel ikke med!
I dag, ble ryktene gjort om til faktautsagn. Og det betydde lett, at da jeg gikk hjem fra jobb klokka tre, så hadde jeg ferie! *hurra*

Så…nå sitter jeg i sofakroken ute i “ødemarka” og her har jeg planer om å bli en stund. Jeg trives i denne sofakroken, og i dag har den vært fysisk litt ekstra behagelig…psykisk er det bare slitsomt, og litt frustrerende, men det er en HELT annen sak..som vi kan ta en annen gang (sorry, jeg veit dere ble nysgjerrige nå…).¨

Det er meldt et serdeles bedrøvelig påskevær i år. I og for seg bryr jeg meg ikke så voldsomt, man har da ikke bodd i Stavanger i nesten seks år for ingenting heller…men – det hadde ikke gjort noe med litt påskesol….farge kunne vært fint. Ihvertfall litt fregner.

På torsdag er det duket for god stemning. Jeg og Eli…eventuellt i motsatt rekkefølge..har jo snart bursdag, og siden vi (Sigrun, Magnus og jeg) skal til hovadstaden og leke kulturelle helga mellom bursdagene våre, så blir det party nå på torsdag.
Lett klar for kjøkkenparty på Hesnes nå kjenner jeg….begynner jo å bli lenge siden sist jeg hadde sambucca-party med Eli mener jeg (eventuellt ikke SÅÅ lenge siden…men, det er alltid tid for mer! ;) – hehe..)

——

Hesten: jeg har ringt Ellen og klaga min nød, blitt enig om endel ting, og…fått høre at det jeg har bestemt meg for er lurt. Men – at hesten nok burde kjøres inn, for å være mer anvennelig. Sant nok – jeje – vi får se. Jeg skal selge salen min. Trenger du en 18″, prestige GP, 35 i bommen? – ta kontakt…og ja, jeg skal ha 15.000 for den…den er brukt ca 20 ganger, og er så god som ny…og da kosta bare salen 17.000 (jeg selger den med gjord, stigbøyler og reimer…pluss et par shabraker om det måtte trenges…siden jeg nå ikke lenger skal ha noen sal…) Den er brun (rødlig) og veldig pen – er en allroundsal. Supergod å sitte i, og bred i kanalen, så den passer godt på litt grove hester… (dette var dagens reklame)

All out – sov godt!


kommentér

- loving that feeling -

Vårfølelsen er ikke langt unna her nå, som man kan sitte på en nyvasket terrasse og  drikke øl.
Jeg lover – utepilssesongen er SÅ i gang den.

I dag har jeg (og Helene, Sigrun og Eli Anne såklart) rydda og vaska i huset….tha partyhouse that is. Dagen har vært strålende…mens jeg og Sigrun ryddet ferdig og vasket gulvene, var Eli og Helene på plantasjen og kjøpte fine blomster til verandakassene. Så – til slutt…så vasket vi terrassen, før middag. Og – ikke en hvilken som helst middag…nei, faktisk, så var det biff og fløtegratinerte poteter. Ikke verst sier du…nei, men i går – så serverte tre av oss fire (ikke Helene…) i bryllup. En fantastisk koselig kveld, med supre mennesker.

Vel – kvleden er over, og nuh – er det på tide å vende nesen hjemover :)

Snakkes! *klemmepå*


kommentér

Lykke er… (1)

- å være et sted man vet man er ønsket, og gjøre noen glade,
samtidig som man selv blir glad av å være der og gjøre jobben!


kommentér