Shopping & Shampanje

Og nei, jeg snakker ikke om den lilla eggekartongen som florerer i flertall på samtlige av landets matbutikker, som inneholder verdens beste sjokoladeegg, nest etter Cadbury’s Caramel Eggs. Selv om det er en effektiv fremkaller av påskefølelse, så snakker den fint lite om det som faktisk ER viktig. Det som betyr noe.

Som tidligere nevnt, jobber jeg i barnehage. En barnehage, som på mange måter vegrer seg litt for å fortelle om det som virkelig betyr noe. Såklart. Har man ikke egenkunnskap, kan det bli vanskelig å svare på spørsmål om skapelseshistorien, døden og såklart, som vesentlig er i påskehistorien – oppstandelsen.
Ei av de jeg jobber med, satte seg ned med ungene og sang et par påskesanger. Det gikk i “dine hende var fulle av blomster” og “påskemorgen” – og så snakka ho litt om påskehistorien. Jeg skal innrømme at jeg fikk et bittelite “sjokk” (det var vel ikke fullt så dramatisk, men dog) da Jesus var blitt en gammel mann før han døde, og det manglet endel VESENTLIGE ting i historien.
Det morsomme med det hele, var hvordan endel av ungene kunne dette – og faktisk rettet på det som ble fortalt feil. *ler litt enda*

Påskebudskapet har ikke fått nytt innhold de siste dagene, påskebudksapet mitt kan jeg jo. Jeg skal jo feire/feirer påske for 26. gang nå…og jeg vet hva som skjedde. Han døde, han sto opp igjen, jeg er tilgitt. Heldig for meg. Ikkesant?! Joda, det fint og flott, og fantastisk. Det er jo det…men påske har liksom bare alltid vært der.
På fredag var det duket for årets påskespill, i Grimstad Misjonskirke.  Jeg hadde allerede vært med på en øvelse/gjennomkjøring, og gledet meg veldig. De var flinke. Veldig flinke. Det klødde litt i fingrene..skal innrømme det…hadde vel strengt tatt kunne ønsket meg å være med på morroa på ett eller annet vis, men – det kommer alltid flere muligheter…det er jo ikke som om jeg har planer om å flytte noe sted. ;p
Uansett. Fredag var det duket for forestilling. Jeg var spent på hvor mye flinkere de hadde blitt, men hadde ellers ikke så store forventninger. Det var jo det det var. påskebudskapet. Alle med et visst forhold til det, har vel sett “the Passion of the Christ”, og fått et intrykk av brutaliteten. Sett bildet. Skjønt poenget.
Jeg satte meg ned. Med Helene ved siden av meg. Helene som ikke egentlig tror. Helene som er litt halvskeptisk til det hele, men som vil være med. Aldri noen gang har jeg følt nådens gave sånn på kroppen. Kjent hvor vondt det er å vite at noen døde for meg, samtidig som det er en vanvittig følelse å kjenne at det var for MEG, fordi at det var for Meg som menneske han hang der på korset og led seg gjennom det…for at jeg skal kunne bli tilgitt. Hvor vanvittig er ikke den gaven?
Gunnar Edvard (?) som spiller Jesus, gjør det på en så overbevisende måte, at jeg nesten sitter igjen med en enda større følelse enn jeg gjorde etter “Blood Brothers” musikalen i London. Den er en så ektefølt følelse. Hele historien servert, med sterk sang, sterke skuespillere og sterke dansere….og med et så vanvittig vakkert ensamble av unger – jeg sitter nesten med frysninger bare av å skrive det.
Jeg har tenkt endel på påskebudskapet i helga. Tenkt endel på hvor mye det betyr for meg. Hvor mye mer det betyr for meg…bare siden før jul. Det skjer mye. Vi sier det stadig, at det skjer mye. Jeg kjenner det skjer en hel del inne i hjertet mitt også. Endel store ting. Det kommer mer av ting som har vært der….den døra som sto halvåpen, er snart helt åpen. Og jeg kan ikke annet enn å takke. Han som døde, han som sto opp og han som lever. Far, bror og venn. Tenk det du.

Vi skal på påskevandring med barnehagen. Og jeg gleder meg. Kanskje særlig etter denne helga. Jeg har jo såklart ikke bare vært på én forestilling med påskespill, men på tre. Det er en ting jeg gjør. Når jeg liker noe, så gjentar jeg det mer enn gjerne. Og så er det jo engang sånn, at jeg veldig gjerne vil høre til…og vil man det, så må man være med. Og bli kjent med folk. Det er ingen snarveier der….heldigvis.

——

Helt til slutt en liten hesteoppdatering: Kristine rei i kveld etter påskespillet. Kristine brukte to timer på å jobbe med han. Først i boksen, og så på banen. Det gikk veldig bra. Ho kom seg på. Datt av en gang, men det var vel i og for seg greit, sånn at man ikke tror jeg snakker tull, når jeg sier at han er dust. I dag var han bare VELDIG veldig flink. Så nå skal jeg ri i to uker, og så…får vi se…skal jeg ha hest, må jeg stole på han. Ikke bare fikse det. :)

All out. Nattnatt.
(åja, og hvis du lurer på hvilken boks…så er det fotoapparatet som er boksen – kanskje det kommer bilder, kanskje ikke?)

“Det er så godt å ha en ektemann å kaste ball med!” – Jan Thomas (God Kveld Norge) haha…jeg ler litt enda! ;P

..hvis noen etter dette skulle lure, så er dette min “alltimefavourite”. Og ja, om noen skulle føle seg kallet, så ønkser jeg meg en popup-bok – i tilfelle jeg en eller annen gang skulle produsere noen barn, som kunne komme til å trenge litt kvelitetslitteratur! – noe dette så ABSOLUTT er! :) (kunne godt tenke meg en penn og!! ;D)

(alle bildene er “lånt fra” google….jeg klarte ikke dy meg)

..på en iPhone, som er ett eller annet sted mellom Sarp og her. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg over gjennomsnittet. Faktisk så mye at jeg nesten må gå innom posten og spørre om det har kommet pakke til meg i morra, sånn på vei hjem fra jobb….i tilfelle. For jeg har jo ikke tid til å vente til over helga, hvis jeg ikke må. *glede seg*

Det snør. Jeg hater det – ihvertfall nesten. Jeg tror ikke egentlig jeg er kapabel til å faktisk hate noe, men det er ikke så langt unna. Vår sier jeg bare. VÅR! Ikke dette hersens møkkaværet! Ikke mere snø nå. Og ikke noen grader på den blå siden av gradestokken. Jeg vil ha ti varme, og sol!

———-

I morgen er det fredag igjen. Det er ikke rart tiden flyr, når jeg ikke engang rekker å tenke meg om, før mandag er blitt til torsdag, og jeg ser helga i det fjerne igjen. Jeg lover – jeg lever for helg, selv om jeg elsker å jobbe med ungene. Hadde noen spurt nå, hva jeg skulle bli når jeg ble stor, og jeg ikke allerede hadde en utdannelse jeg elsker, så hadde jeg nok sagt førskolelærer, for jeg tror nok jeg kunne trives med det…men…det er ikke det jeg skal. Jeg skal bare kose meg med ungene mine så lenge jeg har muligheten…så lenge jeg orker, og så lenge jeg finner gleden i det. Etter det, skal jeg jobbe som folkehøgskolelærer – kanskje et sted med hestelinje, og så…så skal jeg bli voksen og bruke utdannelsen min til noe. Noe skikkelig. Vi får se da. Det er så fint at jeg ikke trenger å planlegge. Ikke trenger å bestemme meg for noe som helst akkurat nå – for akkurat nå, har jeg det supert!

Jeg har tatt et par tunge valg angående hesten min de siste dagene, og sånn det ser ut nå, så gjør jeg nok det som er best for oss begge. Han skremmer meg med oppførselen sin, og jeg har hverken tid, oveskudd eller økonomi til å ha en hest som skremmer meg. Dessuten tror jeg ikke han har det bra, sånn han går nå uten å gjøre noe. Og – ikke minst – jeg har ikke samvittighet til å prøve å putte folk på ryggen hans…en dag ender det galt, og det ansvaret har jeg ikke lyst til å ha, så lenge det ikke er jeg som står i fare for å brekke noe. Som Kenneth-hestekar sa så kjekt. “Vel er han flott å se på, men han er ikke verdt å dø for.”
Så – når jeg vet mer…kommer en bedre forklaring på fremtiden…

———–

Nå er det på tide å krype under dyna. Det er tross alt jobb-dag i morgen, og jeg burde sikkert ha sovet allerede – ifølge statistikken. Jeg følger dog sjelden statistikken…ei heller i dag. Men nu er det natten.
Sweetest dreams kjære dere som gidder å lese! ;)

Det er vår. Jeg smiler. Det er varme i solstrålene som treffer meg mens jeg står og venter på bussen. Det er fantastisk.

Vår bestyr besøk på stranda, med ungene. Vår betyr unger som har lyst til å bade. Og prøver. Våte dresser. Og lykkelige unger.

Vår betyr at hesten kan rulle seg i søle istedenfor snø, og at jeg må spyle han når han kommer inn. Vår betyr at hesten skal ris. Men hesten vil ikke at jeg skal ri han.

Vår betyr nye vogner i barnehagen. Som alltid er embalasjen mer spennende enn innholdet. Dette er en robot!

Jeg trenger en liter hvit akrylmaling. Skulle gjerne ha grunna et DIGERT lerret, som jeg allerede har malt på, men som jeg egenltig kunne tenke meg å begynne på nytt på. Noen som har? Jeg har en vaskemaskin som ikke er ferdig før om MINST 20 minutter – og dét stresser meg. Jeg kunne nemlig trengt å sove om tre minutter…noen som har en løsning?

Jeg får vel strengt tatt bare bruke minuttene på å gjøre ferdig iPod’en, og putte den i esken sin. Karl Olav skal nemlig overta den lille vakre, blanke – for en søt liten sum penger såklart. For senest til uka, så får jeg….*drumroll*….min evig etterlengtede (joda, lenge før den var påtenkt og!) iPhone. Det er få ord som kan beskrive hva jeg tenker om det! *hurra!!*

Det er faktisk en ganske grei følelse. Jeg trenger den ikke. Men – jeg trenger ikke så mye annet heller om dagen…annet enn penger – as usual. Men siden det nå har seg sånn at jeg har bursdag om under en måned, så bestemte familien min at jeg skulle få en i pakkesang på bursdagen min! *smiler* Vi snakker; mamma ringer. “Hei, jeg har alltid vært av den oppfatning at man ikke skal vente for lenge med å bringe videre gode nyheter! …så – i dag har vi hatt familieråd…joda, DIN familie – og vi har bestemt at du skal få en iPhone av oss. Jeg føler meg ubeskrivelig heldig! Nemlig!
Så nå er det bare å vente. På at dagene skal gå. Den er sendt fra lager, så da satser vi på at den kommer rett over helga, kanskje før tilogmed! Jeej! (noen som nevnte at jeg kanskje ELSKER duppeditter generellt, og de fra apple spesiellt??!)

I morgen jobber jeg seint – men det er greit, for da kan jeg sove litt. Ihvertfall litt lenger enn i dag (selv om jeg våkna da jeg skulle stått på busstoppet….men hey, jeg var faktisk ikke mer enn åtte minutter for sein på jobb!)

Har ellers fått et par henvendelser på støvlene og. Og det passer meg ypperlig! Skal bli deilig å bli kvitt alt jeg ikke har bruk for/bruker/trenger. Sånn som lærstøvler og stevnejakke. Det er nemlig LETT at hvis det noen gang skulle skje, så skal jeg ha meg Tretorn-støvler og Kingsland-jakke. Basta!

——

Nå var iPod’en klar. Og jeg tror nesten vaskemaskina er ferdig og….jeg kan formelig høre senga rope
….eller…det er vel kanskje midden i senga som roper, men… (jada, jeg har sett på dårlige “talkshows” i kveld.)

Uansett er det natt nå. Klem på nesa! ;P

…eller finn og du skal vinne? Jeg lover deg – jeg liker finn.no forholdsvis godt!
- det handler faktisk om at jeg “truet” med å legge ut iPod’en min på finn, og vips, så var den solgt. Ikke verst hæ?! Jeg liker at jeg har så god innflytelse på folk at de “må ha, bare må ha” ;D (stakkar Karl Olav…)

Etter at jeg slapp å legge ut den annonnsen, så tok jeg bilder av ridestøvlene mine, og la ut de og stevnejakka, som jeg har hengende i skapet hos mamma (for morro skyld, sier du?), og lagde en pen liten annonnse på dem. Og så krysser vi fingrene for at det går like glatt å selge denne gangen, som forrige gang – da jeg solgte den andre salen.

————–

I dag har vi hatt utedag i barnehagen. Det var superkos, med bål, og pølsegrilling, og rydding i hagen. Masse sutrete unger, men vi elsker dem allikevel. De er jo så sjarmerende! Jeg har en ankel som protesterer mildt på å måtte gå hele dagene, men det får jeg bare leve med….det er ikke så lenge før den kan få litt pause nå, og da kan det jo hende det kommer seg. Krysser fingrene for det og i samme slengen.
I morra er jeg tidlig ferdig, og da skal gullfisken longeres – noe må han jo gjøre, selv om han ikke vil ha meg på ryggen…og så må jeg vel ringe sjefsdama. I dag, ble det lett litt utsatt…i morra er det tirsdag, og det betyr at jeg er tidlig ferdig, og at jeg har en GOD, lang kveld foran meg…omtrent som i dag. Første gangen på alt for lenge, at jeg har sittet helt alene en ettermiddag. Men du vett – jeg savner å henge – bare etter én skarve ettermiddag!

Nej…nå skal jeg rydde litt på iPod’en, og så skal jeg ta kvelden. Nattnatt.

Nå gidder jeg ikke mer.
Ferdig. Slutt på dette tullet.
Slutt på oppbrukt tålmodighet.
Slutt på vondt overalt, inkludert stoltheten.
Slutt på kosehest.

- og denne gangen er det ikke, nå er det nok, nå begynner vi å trene. Nei, denne gangen tror jeg faktisk det er mer en; nei, nå er det nok, nå kan noen andre få lov. Jeg orker ikke mer. Orker ikke flere isbelagte motbakker – for dem går det faktisk IKKE oppover i – samme hvor mye en påstår at det går “oppover i motbakke”. Jeg orker ikke grue meg til å prøve igjen. Jeg orker ikke ha en hest som jeg må grue meg til å bruke. Jeg kan ikke gå sånn lenger. Jeg har rett og slett hverken ork eller økonomi til å ha en kosehest oppstallet – da har jeg annet å bruke tid å krefter på.

Jeg har nesten tatt det tyngste valget hittil i livet mitt. Et valg jeg ikke har noe lyst til å ta endelig. Jeg ville ikke gi opp. Jeg ville ikke innse at jeg ikke klarer. Jeg ville ikke…og jeg vil fortsatt ikke helt. Men i morgen (hvis jeg orker) så må jeg pent ta en telefon til Ellen, og finne ut om jeg gjør rett i avgjørelsene mine. Tross alt Ellen som har peiling og vet best. Angående alt som er relatert hest. Jeg regner med sjefsdama er enig med meg – og ikke vil ha et prosjekt på egenhånd, og jeg gruer meg til å høre ho si det. Gruer meg skikkelig. Fordi jeg vet jeg kommer til å begynne å grine – igjen.
Jeg vil ikke gi opp verdens vakreste. Jeg har ikke lyst til å gi slipp på drømmehesten, men jeg vet at en fremtid som bokshest, ikke er noen frmtid. Og jeg vet at om to uker – eller to måneder så kommer jeg ikke til å klare å gå i stallen engang, fordi han ikke er noe kos, så lenge jeg vet jeg ikke får ri han….og da er det bedre å ta valget nå, enn om en stund.
Jeg har hatt han i ti måneder. Jeg har jobbet og jobbet og jobbet. Jeg har ridd, og ramlet av og ridd igjen. Jeg har ridd og kost meg, og jeg har vært nervøs av en annen verden. Jeg har vært stolt av oss – og jeg har hatt lyst til å slippe hesten løs på E18.  Jeg har selv hatt lyst til å leke på E18, for å slippe…og det er ikke sånn det skal være. Ikke i det hele tatt.

Jeg gruer meg til å fortelle Elisabeth at jeg har gitt opp. Jeg skal fortelle ho det før jeg poster denne på hest.no-bloggen min…ho fortjener å få vite det først. Etter Andrea – det gruer jeg meg enda mere til. Og så gruer jeg meg til å skulle”selge hest”. Jeg orker ikke tenke så mye på det….jeg tror ikke jeg kan tenke. Jeg tror jeg bare må gjøre.

Først lurte jeg på om jeg skulle selge og kjøpe meg noe annet. En fjording å ri på tur med. Nå tror jeg ikke at jeg skal ha noe i det hele tatt. Jeg tror ikke jeg har råd til det jeg egentlig vil ha. For det jeg vil ha er en utdannet hest som jeg kan kose meg med – ikke noe som skal sette enda flere støkker i meg. Jeg trodde jeg var tøff. Jeg hadde rett – jeg er tøff, men jeg er ikke dum.

————-

Ellers er livet fint. Jeg får fin bursdagsgave! Det kommer LETT bilder – for å si det sånn! ;D For…vi smiler jo….det er jo ikke noe poeng i å bli deprimert, selv om man møter motgang…så lenge det ikke er is i motbakkene, så går det jo oppover!

what is your current obsession?
sko, sko, sko…alltid sko, og litt vesker. Og så er jeg jo alltid litt opphengt i apple – jeg trenger en iPhone!

what are you wearing today:
foreløpig pyjamas – men jeg regner med det blir koseklær – det er første fri-lørdag på LENGE!!

do you nap a lot?
veldig sjelden…med mindre du regner med de kveldene jeg sovner på sofaen før jeg husker å legge meg..

why is today special?
fordi jeg våknet til sol, fordi det er lørdag, fordi Linda skal ri hesten min, fordi jeg har tid til å rydde leiligheten!

what would you like to learn to do?
spille piano. Det har jeg alltid drømt om, og én dag, så skal jeg klare det!

what’s for dinner today?
mest sannsynlig pasta av noe slag. Kommer an på om det dukker opp planer for kvelden..

what’s the last thing you bought?
ny veske! Den er superfantastisk fin!

what are you listening to right now?
Angels and Airwaves – Call To Arms

what is your favourite weather?
solskinn og ca 18 grader….rett før det blir skikkelig varmt!

what is on your bedside table?
tre bøker (inkludert Bibelen min) to sammenkrølla papirark, en boks smågodt og mobilen!

what’s your style?
laidback, men ikke sjuskete….? Jeg liker å pynte meg, men ikke for mye.

if you could have a house totally paid for, fully furnished anywhere in the world, where would you like it to be?
rett utenfor London. Jeg elsker england!

favourite vacation spot?
fortsatt London…men her kommer nok Roma på en glatt andreplass!

name the things you cannot live without.
alle disse fantastiske menneskene mine, hesten, mac’en og fotoapparatet mitt!

what person would you like to have in your hands right now?
Malin tror jeg – savner Malin mest! Selv om det er flere andre og…

if you could go anywhere in the world for the next hour, where would you go?
Stavanger – rekker en kaffe på Steam og en utepils på Hall Toll på en time!! ;)

which language do you want to learn?
Italiensk – fordi det er sa fantastisk vakkert!

which countries have you visited:
sverige, danmark, tyskland, nederland, belgia, frankrike, spania, portugal, italia, england

what do you want to be when you grow up?
lykkelig – omtrent som nå, bare enda mer…det mangler noe..men bare litt!

what is your absolute favorite dish?
Pasta Carbonara – på EKTE italiensk vis! Mmmm….

..takk for nå – enjoy!

Ganske enkelt fantastisk. Dagen altså! :)

Bortsett fra at dagen startet med at jeg fikk beskjed om at ALLE skulle på tur med ungene i barnehagen, så har dagen vist seg å være en perle! Vi tilbrakte seks av mine syv og en halv timer ute i dag, og det var nydelig. Fram til halv to var vi på lekeplassen og koste oss i sola, og da vi kom tilbake, bestemte vi oss for at vi ikke gadd å gå inn. Kaldt, ja, men ikke så kaldt at det ikke gikk an. Sola varmer godt om dagen – og det hjelper på sinnet!

Etter jobb dro jeg i stallen, og hesten var gullgod i dag. Han var kosete, og ville gjerne sitte på greipet mens jeg møkka. Jeg ble stående og prate med Linda (som eier Showgraf – min hests STRAKE motsetning!). Linda er stille, men ei virkelig trivelig jente, når en først prater med ho. Og – ho vet hva ho driver med. Hesten hennes; hadde LETT utsletta menneskeheten for å herske alene på kloden – om han hadde fått muligheten! hehe… Uansett. Linda og jeg ble stående å prate om min, og ho tilbød seg å prøve faktisk. Jeg lar meg stadig imponere over folk som ser ut til å se forbi idiot-faktene hans, og har lyst. Ho skal SELVFØLGELIG få prøve! Null stress. Så da regner jeg med jeg snakker mer med ho i morra…sånn at vi får avtalt noe…kanskje ho tilogmed får prøvd seg på i morra….eller at jeg longerer i morra, og ho rir på lørdag. GOD plan! :)

- jeg er hjemme igjen og *drumroll* under dyna!! (23.28) -

I morra er det fredag, og jeg er uendelig klar for helg! Det er faktisk det beste med å ha fast jobb – den deilige følelsen som kommer når man vet at i morgen er siste dag før helg. Begrepet “helg” får helt ny mening, når man er sliten hver dag i mellom dem!
Mulig det blir party på Hesnes på lørdag – dog uten Eli, som har MER enn nok annet å ta seg til. Nesten så jeg er i tvil. Blir ikke det samme uten Eli på kjøkkenet vettu…men jeg har mer igjen av godsakene fra forrige helg, så man skal vel aldri si aldri heller…hehe.

Men nuh – natten. Skravles plutselig! *nattaklemmefaktisk*