Det føles som mars. Per i dag har jeg ikke et eneste lite snev av julestemning. Jeg aner ikke hvorfor. Den var der, og forsvant igjen. Mulig det er mangelen på snø utenfor, eller temperaturer opp mot ti varme.
Inne er det nemlig ingeting som tilsier noe annet enn at det er julaften i morra. Julegardinene har hengt oppe i en snau uke, som et resultat av mammas manglende julestemning. Vi har en sprekkeferdig julekrybbe på kaminen, som snart er fullkommen med jesusbarn og alt, vi har en himmelsk hærskare bestående av intet mindre enn 23 engler, én for hver dag i desember – en adventskalendertradisjon jeg adopterer velvillig og tar med meg neste år…om så jeg må kjøpe inn 15 engler for å få det til!
Julepynten står i sine respektive esker på stuegulvet, spisebordet er okkupert av et middels stort lass med sirlig innpakkede julegaver, og teppet som snart skal huse årets (og fjorårets) juletre, ligger nystrøket og fint foran værandadøren, og bare venter. på kjøkkenet ligger 28 kokosbolle-innmater og venter på sjokoladetrekk, og på skapet står åtte bokser med julekaker.
Julestemningen er allikevel merkelig fraværende. enda godt jeg ikke trenger den for å ha det bra i dag og i morgen da…det er jo tross alt trivelig å tilbringe tid med familien, uansett når på året det måtte være. Jeg gleder meg til å spise grøt hos mormor & morfar i morgen klokka tolv, og til å komme hjem og kjenne at vi har en lang kveld foran oss, som bare skal være kos. Gleder meg egentlig, selv om jeg ikke klarer å finne noe julestemning.
På bordet i gangen står 1,5 kg gulrøtter i en pose med sløyfebånd på. Det er julegave fra mamma til hesten. Er det ikke vakkert? Aldri hadde vel mamma
trodd at hun skulle bry seg nevneverdig om et firbeint, digert, illeluktende dyr. Men slik er det altså blitt. Pånnis har juleferie som alle andre. Jeg krysser fingrene for at noen rir han første juledag eller så. Jeg er blitt lovet intensivtrening, så da satser jeg på at jeg får som lovet.
Fra lørdag eller søndag, skal tante Andrea passe hest i en ukes tid framover, og jeg skal leke sørlending en siste gang før jeg flytter og blir en. Jeg gleder meg til nyttår, og treffe folk igjen. Det er rart hvordan folk her hjemme
plutselig bryr seg, når jeg har bestemt meg for å flytte…haha. Ganske typisk egentlig.
Nå..er det på tide med litt kaffe, og siden sjokoladeglassur på de nakne kokosbollene på kjøkkenet.
Nyt dagen, den er til for å nytes!
*førjulsklem på tampen*
siste kommentarer