Eli danser til pauseunderholdning...fra i fjor!

Her pakkes det til danmarkstur, og enkelte av husstandens medlemmer (ikke undertegnede selv) er småstressa, hyperaktive og overtrøtte – slitsomt…neida, bare sjarmerende!

I morgen tidlig kvart på seks, skal vi være på kirka, klare for en helg med lite søvn, mye Gud, og mye morro! Det er gøy med konfirmanttur, og med så godt reisefølge som i år, har jeg stor tro på gjengen med konfirmanter, og det bare etter å ha møtt dem én gang! Jeg later som jeg pakker, når det jeg egentlig gjør, er å sitte på msn og skravle med Jens – mye koseligere! – dog muligens ikke like fornuftig.
Jeg må ha med meg pennal, bitteliten tegneblokk (bare i tilfelle jeg plutselig blir superkreativ..haha) og bibel. Da er jeg all set. Og lader til telefonen, fotoapparat, lader til apparatet, overføringskabelen, klær – og SKO!

Vi hadde akkurat besøk av en konfirmantmamma på døra, som lurte på om Eli hadde en ekstra “lapp”. Javel…det er godt de vet hvor vi bor da! Og så ringer de, og så ringer de feil – blir godt å komme avgårde i morra tidlig tror jeg! Selv om det er aldri så tidlig. Det er jo tross alt ikke verre enn å begynne tidlig på jobb – det gjelder bare å få lagt seg før to..haha.

- – - -

Søknadsfristen på jobben jeg har søkt på, gikk ut i dag. Jeg krysser fingrene for at de vurderer søkerne i morra. Og så er jeg ikke helt sikker på om jeg håper at det er så få søkere at de ringer meg i morra, eller så mange at jeg ikke trenger å tenke på det før på mandag. Strengt tatt burde det være bra om de ringer i morra, selv om jeg er på vei til danmark – eller er ankommet danmark da. På den annen side, hadde det vært fint å være ferdig med danmarkstur før jeg må forholde meg til (forhåpentligvis) intervju og telefoner fra (forhåpentligvis) ny jobb.. Stress!

I fjor da vi var i danmark, fikk hesten min akutt vondt i et frambein, og jeg fikk noe hysterisk telefon fra mamman til Vanessa, om at han ikke klarte å gå. Litt etterpå, når jeg hadde bedt de ringe veterinær, og få regning, så fikk jeg beskjed om at det ikke var så alvorlig. Jeg er glad jeg slipper akkurat den bekymringen i år. Nå skal jeg nemlig slippe å tenke på hest i det hele tatt! Bea har det fint der ho er, og er i mer enn trygge hender om noe skjer. OG Showgraaf – vel – for å si det sånn er jeg GLA for at han ikke er min! hehe..

Nei – det er på tide å finne seg litt kveldsmat – og drikke opp kaffen. Og pakke ferdig når tørketrommelen er ferdig. Snakkast!
(hvis det er internet på hotellet, så kommer det kanskje bloggings og!? Hvem vet..)

Jeg hadde store planer om å komme med noe fornuftig, men jeg tror rett og slett jeg skal sette meg ned og tegne mønster til vinterjakka mi isteden. Frister mer enn å blogge. Hvis noen der ute mot formodning skulle ha en gammel utstillingsdokke liggende (eller vet om et sted jeg kan få tak i en) så gi meg et pip da…jeg trenger ingen flott og fancy byste, men det er ytterst nøvendig med noe å henge prosjektene mine på! Det gjør enhver syjobb så mye lettere!

Jeg har seks meter lilla stoff liggende på sofakanten, sammen med endel annet dill. Jeg gleder meg til å sy, men ikke i dag.

Før jeg går skal jeg dele de siste fem bildene tatt med iPhonen:

..fra Weldon’s Ladies Journal 1911 – jeg er dypt fascinert!

..i går fargela jeg én stakkars ponni…og så film. Jadda – lenge leve kreativiteten.

..og såklart det obligatoriske bildet av dagens eplekakorama – fra da kakene ennå så fristende ut. Akkurat nå ser kak som står på kjøkkenbenken veldig lite fristende ut, og jeg er egentlig bare lei – men for all del…kaka til therese (den til venstre som er halvspist) var veldig god.

Nei, jeg skal tegne jakke. Snakkes!

(kan noen sparke meg (eller noen andre) hardt bak? Takk.)

Så mye for å holde bloggånden oppe. Jeg har ikke blogget siden tøyseblogginga på tirsdag. Det er rett og slett ikke tid til det. Jeg har alt for mye å gjøre og dagene forsvinner og blir til natt før jeg får sukk for meg. Jeg har kanskje ikke så mye å dele heller. Jeg leser TrueBlood når jeg har tid, og ser de episodene som kommer (siste i denne sesongen kommer i kveld…*lastenedbittelittulovliginatt*)

Ellers skjer det lite og ingenting spennende. Vi hadde første kveld med ungdomsgruppe på fredag, og det endte med stua full av gode mennesker til langt på natt. I går var jeg på kino med en annen gjeng, og det var minst like koseli! La meg si det sånn…at det er noen mennesker jeg skulle ønske jeg hadde i nærheten hele tiden, ikke bare av og til….

Akkurat nå. Sitter jeg på en fjellknaus, har spist lunsj til bølgeskvulp og motordur, og nyter rett og slett livet. Det smiler.
Takk – for alle de fantastiske menneskene i livet mitt. For dette fantastiske stedet. Og for sånne helger som denne…

number 1: My Pink Pony (som i virkeligheten er MYE mer rosa enn på bildet..iPhone..hehe)

..og number 2: My Little Fjord – som jeg lover deg er Bea om et halvt år – verdens lekreste åringshoppe!

..så nå skal jeg sove godt i natt, og drømme om fine fjording frøkner! Flott! G’natt..

Jeg lot han stå i paddocken og gikk inn i stallen igjen, etter å ha fått hjerterytmen tilbake i nogenlunde normalnivå, og bestemte meg for at det ikke er verdt det. Så jeg tok rideskoene av igjen,og sendte melding til eier Linda om at hesten var i killerhumør, og at jeg hadde gitt opp. Fikk svar om at ho skulle ta han inn. Det er SÅ trist – for han er egentlig en innmari fin hest – han er bare fryktelig sær, og veldig sinna. Men akk så fin å ri på, når man bare ikke utfordrer sjebnen ved å prøve å ta han inn for tidlig – før han er ferdig med paddock. Dumme dyret.

…hadde han bare vært like fin på stall og boks som han er å ri…

- – - -

Ellers så jobber jeg med en logo om dagen, som dukker opp her etterhvert, når jeg er helt ferdig med den (mest sannsynlig i morgen..), og så skal jeg avslutte med å spamme bloggen min med (RebeccaH sine) bilder av verdens absolutt aller vakreste vesen – nemlig min lille Bea-krøll aka føllebølla aka Elvis! *gliser*

LETT verdens vakreste skapning! – og fem og en halv måned og to dager gammel i dag – snart et halvt år vettu!! Fina mi!

Etter jobb var jeg hjemom, og som alltid når jeg har planer om å bare droppe innom hjemme for å dra på meg ridebukse, og hive i meg en skive for ikke å dø av sult, så ender det med en times tid på datan, en kaffekopp, og mere til…strukturert? Ikke denne jenta!
Etter en time i godstolen fant jeg ihvertfall fram ridebuksene, og dro meg ned i stallen. Det tok litt lenger tid enn planlagt, meeen, da jeg endelig kom ned, viste det seg at det var en god stalldag.

Møtte Ane (tidenes treeeeigeste hestejente) da jeg kom ned, og det er alltid koselig. Men jeg blir vel ikke akkurat kjappere av å ha Ane Treig som selskap. Men etter å ha brukt god tid på å møkke, god tid på å fylle vann. God tid på å mekke hodelaget, som viste seg å være litt for lite (jeg fiksa det!), og god tid på å pusse-kose-dulle med sinnahesten (som jeg faktisk begynner å like ganske godt), så fikk jeg til slutt salt på han og meg selv, og dro han med meg inn i hallen – liker aller best med høsten og begynne å ri inne igjen…selv om det å få ri ute igjen er det beste med våren. Hehe..

Hesten var vanvittig fin i dag. Det er morro med bittløst, for følelsen blir så annerledes, selv om alt fungerer som det skal! Han var mye lettere å holde i enn han er med bitt i munnen (han hadde bitt og, i tilfelle krise, så jeg skulle slippe å måtte gå inn i stallen om det ikke funka..), og så var han i tillegg veldig fin og hadde god egen fremdrift – nydelig rett og slett. Tør påstå at jeg ikke har hatt en så god rideøkt på flere år – skikkelig *feelgood*
Morsom detalj er at det helt sikkert har noe med at jeg skritta i 20 minutter før jeg begynte å ta i han, fordi mamma ringte, og ikke brydde seg så mye om at jeg akkrat hadde satt meg på hesten – koselig å skravle, for det var lenge siden sist!

GRATULERER MED DAGEN MAMMA!! (jeg så nettopp at det var blitt 27.august!)

Nuh…at klokka er over midnatt betyr også at jeg bør begynne å tenke på å finne senga, som i skrivende stund er FULL av klær. Hvilket betyr at jeg må rydde før jeg skal sove…lese, og så sove. G’natt!

Jeg forstår virkelig ikke hva som skjedde med brødet som så så fantastisk ut da jeg satte det inn i stekeovnen. Det falt bare sammen og ble til ingenting – liiiiten mulighet for at det sto litt for lenge til heving. Kjipt. Menmen…bedre lykke neste gang!

Nevnte jeg at jeg er hekta? Hvis noen har lyst til å gi meg denne, til jul, eller til bursdagen min, så kan det rett og slett hende at jeg blir innmari glad – for jeg ELSKER teksten! ;P …jeg er til og med tilbøyelig til faktisk å ha plakat på veggen! ♡True Blood♡

Jeg ser forøvrig på “Tabitha – Salon Makeover”  – og det er FALUT! Det er fryktelig å se hvordan de behandler velgjøreren sin, og hvordan de bruker en uke på å gidde å høre på dama som faktisk vet hva ho snakker om, når det klart og tydelig at de IKKE vet. Og jeg ler litt, samtidig som jeg nesten ikke klarer å se…hehe. Så – når dette straks er slutt, så skal jeg se nyeste episoden av TrueBlood, som ligger og venter på meg – og så – skal jeg sove tror jeg….kan være en ide med litt gode søvnrutiner etter to sykedager. Sånn i og med at jeg og søvn ikke er heeeelt på nett. *jobber med saken*

G’natt – snakkas i måro!

Akkurat nå var planen en tur på butikken, men så begynte det å regne, og det har jeg vel ikke så lyst til når jeg kjenner etter. Er hjemme fra jobb i dag og, og jeg tror de ekstra timene med søvn gjorde underverker! For akkurat nå kjenner jeg meg rimelig fin i formen, og tror jeg er klar for unger og mas igjen i morra! Jadda.

Men altså – det var ikke det jeg skule si noe om. Jeg skulle benytte den nygjenvunnede skrivegleden min, til å gratulere en kar som har imponert stort i løpet av de siste to årene. En kar som har gjort noe man trodde var umulig. Noe som ingen kanskje hadde trodd han skulle få til, og aller minst kompisen han inngikk veddemålet med.

I bortimot to år, har jeg tegnet, sendt mailer, fulgt spent med, og vært imponert over hvar fantastisk internet faktisk er. For det er faktisk mulig, å samle én million håndtegnede/håndlagede giraffer – på 440 dager klarte han det! 6. juni 2009, ingikk de et veddemål, og premien var en kasse øl. Noen (de fleste?) vil kanskje kalle det tåpelig, men allikevel.

Det er 680 giraffer fra meg på siden…målet mitt var egentlig å ha 1000 giraffer liggende der, i og med det ville være et pent tall, men jeg er fornøyd med mitt lille – dog ikke ubetydelige – bidrag, som du finner her.

kan ikke annet enn å gratulere Ola, med å ha vunnet slaget!

GRATULERER!

- ta en titt på alle de flotte giraffene hans her: www.onemilliongiraffes.com

Så får jeg heller ha som mål å ta lappen så fort som mulig – satse på å få gjort endel FØR snøen kommer, sant? *smiler* – for med SÅ sinnsyke mengder rognebær, så regner jeg med det blir sinnsyke mengder snø…akkurat som i fjor. Enkelte gamle overtro-tegn, skal man bare innse at det er verdt å tro på!

Well-well. På tide å finne senga.Goooood night!

Hvis du ikke har lest de to (eller tre?) siste innleggene mine, som har vært fordelt på omtrent like mange uker (…), så skal jeg fortelle deg at det er True Blood som er skyld i latskapen på bloggfronten. Både på lese-andres-blogger-fronten, og på oppdatere-min-egen-blogg-fronten. Jeg er oppslukt. JEg har lest seks av ti utkomne bøker, og jeg klarer ikke legge de fra meg. Jeg sitter på jobb, og gleder meg til å komme hjem til bøkene. Det er sykt. Det er alt for lenge siden sist jeg har opplevd sånn leseglede hos meg selv, og jeg koser meg. Samtidig som jeg kanskje tror folk syns jeg er blitt gal.

Jeg har også sett alt som er å se av serien (er man først bitt, så er det ingen vei tilbake..), og venter på nyeste episode på nedlasting nå. Det går saaaakte, for de sover jo i USA, når vi her i norge er våkne – som oftest. (ikke alle er nattdyr som meg vettu..) Så nå…siden jeg våknet med sandpapirhals og feber i dag, og er hjemme og drikker varmt (jada, vi kan late som det er te, fordi det angivelig er sunnere, men vi vet alle at det ender med kaffe hver gang jeg står foran kjøkkenskapet) og leser (åneeeeei) og pleier meg selv…så leker jeg litt med kreativiteten samtidig.
Jeg fikk noen søte små lerreter av Ingvild her forrige uke, og nå har jeg skisset opp en ulv, en tiger og to kjekke mannfolk på de, så nå skal det lages søte små bilder – til glede for….vel…meg! Og kanskje et par andre, hvis noen skulle ha behov for å se hva jeg gjør med kreativiteten min på en tirsdag formiddag.

Jeg har fått tigerdilla (det er Quinn sin skyld) og de vakre dyrene oppfordrer så absolutt til kreativ utfoldelse. Ulver er ikke like pene, sånn i og for seg, men mannen bak ulven er definitivt verdt å tegne litt….selv om det ikke blir han…så blir det han jeg ser for meg når jeg leser, og han – er ENDA mer mann! Hehe..

..så da kan man jo bare tegne..jeg skal ihvertfall.