Shopping & Shampanje

..og jeg hadde en fantastisk start på dagen. Våkna uthvilt, sto opp, sykla på jobb uten å være utslitt da jeg kom fram – bakte perfekte brød til lunsjmåltidet, lekte og koste meg med ungene i mine tilmålte syv og en halv timer, uten å være trøtt, og sykla hjem igjen uten å dø…nok en gang. Drakk en kopp kaffe før jeg dro på meg ridebuksene for å gå i stallen. Traff Linda på utsiden før jeg gikk inn for å møkke. Det gikk veldig greit, og jeg fikk skravla litt med Elisabeth mens jeg gjorde unna alt det kjedelig, før jeg skulle ri…så – gikk jeg for å ta på meg ridesko og hente hesten.
Da snudde medvinden og ble til motvind. Først oppdaget jeg at rideskolen var inne i dag, så jeg innså at jeg måtte ri på utebanen, og det er ikke voldsomt positivt med bittløst hodelag på sterk urutinert hest (urutinert på området bittløst, that is..). OG så kom jeg bort til gresspaddocken de står i, for å ikke finneGraaf, så jeg måtte inn og se etter han rundt hjørnet. Jeg fant han – men da jeg gikk for å hente leietauet kom han etter meg. Først bare med ørene bakover, tydelig i “vil ikke inn”-humør. Jeg hentet leietauet allikevel, og da jeg gikk bort til han for å fortelle at jeg ikke brydde meg om hva han ville – løp han mot meg med tennene på utstilling og ørene klistret bakover. (for de som kan litt “hestespråk”, betyr det “ha deg vekk, ellers spiser jeg deg!”) Dette gjorde han et par tre ganger, før han den siste gangen avsluttet med å vise meg tenne på så nært hold at hvis jeg hadde vært ti cm lenger fram hadde han bitt av meg nesa…og så fulgte han opp med en snedig piruett og slo den ene bakhoven ut kanskje tjue cm til høyre for øret mitt….av og til tror jeg at jeg har englevakt! DRITTHEST!

Jeg lot han stå i paddocken og gikk inn i stallen igjen, etter å ha fått hjerterytmen tilbake i nogenlunde normalnivå, og bestemte meg for at det ikke er verdt det. Så jeg tok rideskoene av igjen,og sendte melding til eier Linda om at hesten var i killerhumør, og at jeg hadde gitt opp. Fikk svar om at ho skulle ta han inn. Det er SÅ trist – for han er egentlig en innmari fin hest – han er bare fryktelig sær, og veldig sinna. Men akk så fin å ri på, når man bare ikke utfordrer sjebnen ved å prøve å ta han inn for tidlig – før han er ferdig med paddock. Dumme dyret.

…hadde han bare vært like fin på stall og boks som han er å ri…

- – - -

Ellers så jobber jeg med en logo om dagen, som dukker opp her etterhvert, når jeg er helt ferdig med den (mest sannsynlig i morgen..), og så skal jeg avslutte med å spamme bloggen min med (RebeccaH sine) bilder av verdens absolutt aller vakreste vesen – nemlig min lille Bea-krøll aka føllebølla aka Elvis! *gliser*

LETT verdens vakreste skapning! – og fem og en halv måned og to dager gammel i dag – snart et halvt år vettu!! Fina mi!

..eller sliten da, som det heter. Jeg mener. Torsdag er turdag, og når man har drept 30 veps før klokka er tolv, da har man på en måte ikke tid til å sitte stille – for man skal jo telle alle fjorten ungene en gang hvert femte minutt og. Phui.

Etter jobb var jeg hjemom, og som alltid når jeg har planer om å bare droppe innom hjemme for å dra på meg ridebukse, og hive i meg en skive for ikke å dø av sult, så ender det med en times tid på datan, en kaffekopp, og mere til…strukturert? Ikke denne jenta!
Etter en time i godstolen fant jeg ihvertfall fram ridebuksene, og dro meg ned i stallen. Det tok litt lenger tid enn planlagt, meeen, da jeg endelig kom ned, viste det seg at det var en god stalldag.

Møtte Ane (tidenes treeeeigeste hestejente) da jeg kom ned, og det er alltid koselig. Men jeg blir vel ikke akkurat kjappere av å ha Ane Treig som selskap. Men etter å ha brukt god tid på å møkke, god tid på å fylle vann. God tid på å mekke hodelaget, som viste seg å være litt for lite (jeg fiksa det!), og god tid på å pusse-kose-dulle med sinnahesten (som jeg faktisk begynner å like ganske godt), så fikk jeg til slutt salt på han og meg selv, og dro han med meg inn i hallen – liker aller best med høsten og begynne å ri inne igjen…selv om det å få ri ute igjen er det beste med våren. Hehe..

Hesten var vanvittig fin i dag. Det er morro med bittløst, for følelsen blir så annerledes, selv om alt fungerer som det skal! Han var mye lettere å holde i enn han er med bitt i munnen (han hadde bitt og, i tilfelle krise, så jeg skulle slippe å måtte gå inn i stallen om det ikke funka..), og så var han i tillegg veldig fin og hadde god egen fremdrift – nydelig rett og slett. Tør påstå at jeg ikke har hatt en så god rideøkt på flere år – skikkelig *feelgood*
Morsom detalj er at det helt sikkert har noe med at jeg skritta i 20 minutter før jeg begynte å ta i han, fordi mamma ringte, og ikke brydde seg så mye om at jeg akkrat hadde satt meg på hesten – koselig å skravle, for det var lenge siden sist!

GRATULERER MED DAGEN MAMMA!! (jeg så nettopp at det var blitt 27.august!)

Nuh…at klokka er over midnatt betyr også at jeg bør begynne å tenke på å finne senga, som i skrivende stund er FULL av klær. Hvilket betyr at jeg må rydde før jeg skal sove…lese, og så sove. G’natt!

Jeg har akkurat søkt på jobb!! Ææææ…det var skummelt det – men det var på tide. Stilling som selger på Fargerike i Grimstad. Jeg er ikke sikker på om jeg er kvalifisert, men på ett eller annet vis må man jo kunne bli kvalifisert ihvertfall. Og. Det var ikke krav om hverken sertifikat eller truckførerbevis, så da er det vel håp for meg og da?! Bør være det.

Så får jeg heller ha som mål å ta lappen så fort som mulig – satse på å få gjort endel FØR snøen kommer, sant? *smiler* – for med SÅ sinnsyke mengder rognebær, så regner jeg med det blir sinnsyke mengder snø…akkurat som i fjor. Enkelte gamle overtro-tegn, skal man bare innse at det er verdt å tro på!

Well-well. På tide å finne senga.Goooood night!

…det vil fortsatt si at jeg har én uke igjen. Én uke til å gjøre alt det jeg ikke har rukket å gjøre på de tre første ukene. Det er ikke så mye egentlig. JEg har hatt hestefri i hele ferien, rent bortsett fra bondegårdsferien jeg hadde i Egersund, og jeg gleder meg på sett å vis til å ri Graaf igjen når jeg begynner på jobb igjen om en uke. Skal til tannlegen på mandagen, men regner med jeg er klar for å bruke alt Gina lærte meg på torsdag om knappe to uker. Da skal det bli dressurridning på oss. Ikke mer kose-daffe-turer. Hehe.

I dag har jeg, Helene og Eli Anne vært på Brekkestø og vandret i bunkersene der, fra 2.verdenskrig. Det var fryktelig mørkt, skikkelig adrenalinkick, spennende og ikke minst koselig med en utflukt på den siste søndagen som faktisk er ferie. På vei hjem, stoppa vi innom en Statoil-stasjon, der de hadde bolle-avstemning, og bestemte øyeblikkelig at dette var kvelden for bollefest. Så før vi kom oss helt hjem, ble det stopp på bunnpris for bolleingredienser ´, nonstop (og smil og meller, fordi Eli ikke klarte å la ideen om meller-boller ligge), og så ble meldinger sendt ut til nærmeste omgangskrets.
Da klokka tippet halv ni, var stua full av gode venner, og en liten halvtime seinere var det kaffe i koppene (dog ikke i Sigrun sin..), og boller på bordet.  Vin Diesel på tv’n (av en eller annen uforklarlig grunn), og pog’s ut over hele gulvteppet. Jeg kan faktisk ikke få sagt hvor glad jeg er i disse menneskene. De har forandret livet mitt veldig, og jeg innser stadig at selv om jeg savner det å bo i byen, så veier det mye opp at jeg er omgitt av mennesker som betyr så mye for meg. (tenker jeg syns at drømmeprinsen bare kan komme hit og finne meg isteden for at jeg skal reise noe sted og finne han, for akkurat nå har jeg ikke så lyst til å reise noe sted noengang!)

Etter noen runder med pog’s på gulvet, og minst én bolle for mye på alle sammen, ble forslaget om en omgang med basket gjort alvor av, og vi heiv oss rundt og i bilene og kjørte bort til Haugenes. Jeg tok med meg speilrefleksen for å leke fotograf, men må nok bare krype til korset og innse at jeg ikke er venner med kameraet mitt om natten…ja, jeg trenger å finne ut hvordan jeg blir venner med det – for jeg tror ikke det ligger hos kameraet, men hos meg. (it’s not you, it’s me!)
Basketkampen var underholdende å se på, også gjennom egne øyne og ikke gjennom kameralinsen. Jeg så nemlig fire mennesker som løp etter hverandre/ballen, og én som spilte basket! ..og så Brita da, som strengt tatt bare så Preben sin hvite skjorte, og hvite sko. De hvite feltene på ballen, og den hvite veggen utenfor gjerdet. DEt er alltid et godt grunnlag for basket i nattemørket på en bane kun opplyst av en fullmåne bak noen trær. Hehe..

Nå er jeg kapitulert til soverommet og dataskjermen, og skal straks finne sengen tror jeg. Bare få ut litt tanker på et sted som ikke er bloggen, som andre kan lese, så er jeg klar for å drømme fine drømmer etterpå.
I morgen er det bading på Neset som er på planen, og forhåpentligvis treffe Jacob på veien dit. Jeg har lyst til å treffe han, men ikke lyst til å ofre en dag med soling for å få sagt hei til han…så jeg får bare krysse fingrene for at han kan treffe oss på McDonalds når vi er der….hvis ikke får vi ta det når han er på vei tilbake! Plan.

Tirsdag blir det badings først, og så blir det kollektiv vasking av leiligheten til Brita og Sigrun, på ettermiddagen – satser på finvær på dagen…sånn at vi får brukt de siste feriedagene til det ytterste! Onsdag blir det feiring av Sigruns bursdag på hytta til Bård, og så…blir det sikkert rolig torsdag…og da er det faktisk ikke så mye igjen – det stresser meg litt, men jeg orker ikke tenke på det – jeg MÅ faktisk få sydd to bebidresser før jeg begynner å jobbe igjen, for nå er de ungene to måneder gamle allerede! Stress. Får late som jeg håper på en dag med gråvær, selv om jeg jo egenltig ikke gjør det.. :/

Nei – nå er det natt. Snakkes/blogges/seeS

*sweetest dreams*

…den lille vakre pelsdotten min har blitt til Elvis! Men åh, som jeg gleder meg til å se ho uten føllpels!

..og skjønnheten poserer villig vekk for fotografen, som satt på beitet og drømte seg vekk i fremtiden..

..mat må man ha, og min lille prinsesse vet å finne den – sammen med niese og bestevenninne Ulla..

…er du der mamma? Jeg roper jo på deg, kom da!

..spisepause!

finn én feil, blant alle disse lyse, er det en stor en som ikke er gul!

niese og tre uker yngre, men allikevel større og tøffere – Ulla

onkel Herkules slapper av sammen med lille Lilla…og han har veeeerdens herligste små ører!

Milaro…én dag – når jeg innser at jeg trenger både stor brun og liten gul…da! *drømmehest*

vakre Musical trimmer med unghingstene på slåttemarka.

..stallens ferskeste tilskudd er lille Delaro, som her bare er fem dager gammen, bare bein, men tøffere enn toget!

…når han ikke sover mellom mammas bein, og mammas nese da, såklart…

- – - – -

Skal ikke si så mye mer, annet enn at en liten ukes bondegårdsferie var heeelt okei. Gelder meg til neste gang, og gleder meg allerede til neste økt med Gucci (gjerne for Gina) og til neste møte med den lille gule pelsballen min, som bare blir større og større. I det hele tatt er det mye å glede seg til! *liker livet*

…..jeg er ikke så sikker på om jeg liker denne tellingen min. Plutselig er det “bare” 20 dager igjen av ferien. Den åttende dagen var dog i går. Og dagen i går ble tilbrakt i Stavanger. Byen i mintt hjerte.
Anine og jeg tok toget inn til byen så vi var der litt før to. Det resulterte i den obligatoriske frokosten på Steam. Sandwitch med tomat og mozarella, og verdens beste doble mocca. Jeg blir lykkelig av å tenke på det.

Da Anine begynte på jobb klokka fire, rusla jeg en halvtimes tid rundt for meg selv, og prøvde å finne en bursdagsgave (hersens gutter asså…det er alt for vanskelig!!) og så møtte jeg Jacob i den fargerike gata og Solveig utenfor restauranten der Jacob hadde bestillt bord. Skikkelig godt Thailandsk middag, i skikkelig godt selskap! Lykkelig igjen.

Litt over seks tok vi turen innom Moods of Norway-butikken, og vindusshoppa litt (hvis jeg har penger i morra, er det fare for at det blir ny jakke!!) og så satte vi oss på steam og tok desserten der. Det ble mango-smoothie, og jeg innser at jeg kanskje bruker i overkant mye penger på mat og kaffe ute når jeg er i stavanger, men jeg er heldigvis ikke i stavanger hver dag da….sånn sett. På Steam traff vi også Malin, som hadde male-taket-på-kjøkkenet-som-pusses-opp-pause. Det var veldig koselig!

Det bare såvidt jeg er med på bildet, men vi er der alle sammen. Veldig koseli var det iallefall. Og både god mat og god kaffe.

- – - -

Anine var ferdig på jobb klokka åtte, så da var vi innom henne og så på et par kjoler ho hadde lagt av, før ho stengte og vi tok en kaffe og ho fikk seg en matbit på Wayne’s Coffee som ligger veg-i-vegg med Vivikes.

Wayne’s trenger en liten vurdering, for det er et fascinerende konsept.

Atmosfærevurdering: veldig trivelig sted. Dunkel belysning og gode stoler å sitte i. Pent og foreggjort, med varme farger, og akkurat passe trangt og koselig. Helt grei uteservering, men det er ikke så voldsomt praktisk å ha uteservering på fortauet, som allerede er i bruk til de som går…

Matvurdering: det lille Anine hadde av mat i går, smakte veldig godt. Maten var veldig god, passe varm, og ble serverst ved bordet. De hadde maten skikkelig pakket inn og samtidig vist fram under disken inne. Pluss i boka.

Kaffevurdering: denne er uten tvil avgjørende for gjentagende besøk. Anine bestillte først en dobbel mocca, og fikk den i stort beger. Den smakte (for mine smaksløker) utelukkende varm sjokolade. Etter ti minutter gikk jeg inn og bestillte meg en dobbel mocca med litt sjokolade. Mannen bak disken nikket og smilte (og hadde sikkert sett at jeg smakte på Anines og rynket på nesen) og jeg fikk en dobbel mocca i lite beger. Den var mye bedre enn Anine sin.

Servicevurdering: for min del var servicen upåklagelig. Jegg fikk akkurat det jeg ba om, de bak kassa var hyggelige og smilte, og jeg fikk kaffen min kjapt. Pluss i boka for at jeg fikk mindre sjokolade når jeg ba om det. Og for at Anine fik maten servert ute samtidig som kaffen da ho skulle spise!

Alt-i-alt: i morgen skal jeg prøve å spise der, og det kan absolutt vurderes å ta turen dit en annen gang også.

- – - – -

i dag er det hjemm-på-Buarskog-dag, og jeg skal ri seinere i dag. Gru-gleder meg litt. Men det blir sikkert bra. DEssuten har jeg planer om å finne føllebøll og ta litt bilder i dag. Nemlig. Blogges!

Jeg skriver på universets minste pc. En Acer Eee, om du måtte lure. Den er faktisk så liten at jeg MÅ se på tastaturet når jeg skriver, ellers blir det jo bare feil. Det er langt vanskeligere å skrive her enn på iPhonen, for å si det sånn.

Dagen i dag startet kvart på åtte. Kvart på ni gikk jeg til bussen via rideskolen der jeg hentet hjelm og sko, og halv ti bar det avgårde mot Kristiansand. Timen i Kristiansand mellom bussen ankom og toget gikk, ble flittibruktpå en stor kopp kaffe fra Narvesen og et rykende ferskt DetNye.
En time inn i togturen var hele bladet lest, og kaffen borte, og jeg måtte lide alene med dama som hadde egg på tognistepakken og som spiste mer høylydt enn en irriterende toåring på sitt aller verste.

Dagens deiligste kommentar er utvilsomt den som kom fra konduktøren;
“på sira får vi litt ekstra venting, og det vil bli anledning til å trekke litt luft – i en eller annen form”

Da jeg hoppet av toget i Egersund var luften stillestående og varm. Det tok meg et lite øyeblikk å fordøye følelsen av sommerferie, og så innså jeg at noe var veldig feil. (neida, jeg hadde ikke hoppet av påfeil stasjon…) Luften står da vel aldri stille på vestlandet? Hva er dette for noe uhumskt? hmm…
Tre timer etterankonst Hellvikog Burskog, satte jeg meg ned i sofaen, og innså at tiden hadde fløyet.
Da hadde vi flyttet to hopper opp til unghingstene for å sette de litt på plass, flyttet ei hoppe med føll ned på beite der de to hoppene hadde stått, flyttet ei av de to hoppene opp til unghingstene, flyttet hoppaopp til unghingstene igjen, og flytta hoppa opptil unghngstene enda engang. Mellom all flyttingen hadde vi strukket litt gjerder, fylt litt vann og tatt endel bilder.

Plutseig hadde det gått tre timer.

Omtrent da vi skulle til å spise (Agnethes fantastiske pastasalat!), så jeg halen på føllebøll oppe på beitet og måtte bare opp å ta litt på ho. Lille vakreste!
Så..etter mat bar det opp på beite igjen, for å ta bilde av føllebøll. Bare for  innse at hoppa hadde hoppet over gjerdet og ned til hoppa med føllet for fjerde gang. Så..vi flytta ho opp igjen, for å innse at vi måtte ta unghingstene vekk fra den brunstige fjordhoppa på andre siden av gjerdet.

Så det endte med at vi forsterket porter, og slapp de to hoppene sammen med fjordhoppene og følla deres isteden, og satte unghingstene inn for natta. Det er ikke barebare…men jeg koser meg. Det er vanvittig digg å være her, og få jobba litt.

I morgen blir det ridning, og det blir det på mandag formiddag og tror jeg…og så skal jeg være med Anine til Stavanger og kjenne litt på livet. Og på tirsdag blir det ridning igjen, for da skal jeg visst ri på time for Gina. Det er jeg ikke sikker på hva jeg tenker om…mulig jeg tenker mer om det etter en økt i morgen. Når jeg har kjent litt på salfølelsen…hehe.

Ikke sikker på hvor lenge jeg blirher…regner med onsdag er dagen for hjemreise, som nevnt tidligere…akkurat nå planlegger jeg å bare nyte dagene. Takk for deeet!

Nå er det sengetid – og vi blogges i morra!

Én dag, skal min lille stjerne bli like fin som denne.

Bildet er av Guus – en fjording som bor i Nederland, sammen med mennesket sitt Jolanda. Jolanda er nitten, og har kjent Guus, eller Olympic, som han egentlig heter, siden han var 2 1/2 år gammel.

Sammen trener de stadig mot målet, som er dressur på Grad Prix nivå. Det betyr piaffe og passage.
Jeg er så imponert at jeg knapt kan sette ord på det. Det er helt vanvittig å se på de og det samspillet de har, og det er absolutt inspirerende og spennende å se treningsmetoder og resultater.

Per nå, ligger de på nederlandsk Z2-nivå, som tilsvarer ca MB her i norge. Om dét i seg selv er en bragd – uten tvil – og så på en traust og god fjording da. Men – det gir faktisk bare mer lyst til å faktisk klare å oppfostre en dressurfjording. Jeg kan se for meg meg og lille Bea. Dreamteam, og dressurekvipasje. Lett!

Ikke bare skal lille Bea bli en super dressurkompis når ho bli stor. Jeg har store planer for den lille frøkna. MiniGul skal bli ei trikse-frøken. Ho skal lære seg enkle triks, sånn at vi kan imponere andre hestevenner. Bare fordi at jeg har stor tro på at “de kalde” er gode trikse-dyr. Når store brune kan, så tror jeg små gule kan enda mer!

Og så drømmer jeg om sånnt som dette. Tenk å ha et så godt samspill med ponnivennen sin at man kan ri helt uten utstyr da. En vakker dag (og jeg lover deg, at den dagen blir DEN vakreste), så skal jeg galoppere på lille Bea (som sikkert er blitt stor og flott innen den tid) og vi skal overvinne all frykt og alle sperrer i meg.

Vi skal fly!

En dag når min lille Bea blir stor, skal vi være så samkjørte at vi ikke trenger bitt, sal eller hodelag for å fungere sammen. Vi skal være ett, og vi skal være så enige om hvordan verden fungerer at vi ikke trenger noen form for hjelpemidler annet enn tankens kraft. Oss to – ett.

(bildene over er lånt fra www.superguus.com)

Men inntil videre, skal bølleBea leve livet som små barn (og større barn) skal leve det. Med lek og morro med jevnaldrende i barnehagen. Jeg savner den lille bølla mi noe enormt, og skulle ønske jeg hadde hatt muligheten til å være der denne helga, men økonomi er ikke noe morro, så da ble det ikke sånn denne gangen. Men om to uker…da skal jeg ned og hilse på frøkna, som begynner å bli stor jente. Snart fire måneder gammel! Lille søta mi.

Gleder meg til det som venter – uansett hva det måtte bli. *fremtiden – er når bebiGul blir stor*

- – - – -

*natten, det er nå* Sweet Dreams!

Først av alt: ja, jeg lurer på hvorfor jeg flytta. Om det er idiotisk av meg å tenke sånn nå? Nei, det tror jeg ikke. Om jeg flytter tilbake hvis jeg finner drømmejobben der? LETT! :)
(sånn, da var det sagt, så trenger vi ikke tenke mer på dét!)

—–

Heldigvis ville iPhoto gjenkjenne speilrefleksen som kamera, så da blir det bilder i kveld. Jeg skal innrømme at jeg har vært litt bekymret for akkurat dét, siden den ikke klarte å finne iPhonen her om dagen. Det er jo også greit å få tømt kameraet, som jeg har tenkt å dra med meg i dyreparken i morgen – det er TROSS ALT snakk om at det er vakre unger og lassevis av giraffer å se!

—–

Helgen i bilder, med ett og annet ord:

…venter på toget – som vi stressa til, og som viste seg å være 25 minutter for seint…

…vårt LEKRE hotellrom! (jeg gjetter byggeår ca 1989)

…utsikten.

<3 Steam <3

“ække så mye som skal til vettu”

- savnede “gamle” lærere, som dukker opp og gjør dagen fullkommen!

- og man innser at man har savnet noen mer enn andre – selvfølgelig!

(som for eksempel bestevennen mr.K4)

…jeg fant drømmejobben, den er bare ikke ledig enda!

*gjengen av 5-års*

“a game of pool, for ol’ times sake”

- godeste Jacob!

..Ingunn nyter Stavanger-sol!

…og noen er mindre våkne enn andre!

- meg selv, med nye solbriller, og etterlengtet utepils i plastglass!

Skjebnen min er ENIG!

*brillebytte* (ja, vi traff Henrik, nei – han hører ikke til femårsene…han er en seksårs!)

Breiavatnet i all sin sommerprakt – Stavanger er en VAN(N!)vittig flott by!

…Kristine og hennes übekule solbriller!

- igjen, en vanvittig flott by *savne*

…og til slutt…en liten sving om Breiavatnet, før vi fant toget, og satte kursen hjemover – dog er jeg ikke helt sikker på hvor hjemme er, eller hva som eventuellt er mest hjemme. Jeg ønsker meg jobben til Linda, og jeg satser på at jeg klarer å få det med meg, når den er klar for meg – når Solborg er klar for en ny KMD-lærer. Jeg viiiiiil!

God natt!