Det er lenge mellom hver gang det blir noe mer enn tegninger på bloggfronten. Egentlig er det veldig greit sånn, men av og til er det nødvendig med litt mer. Som når jeg bare MÅ tegne noe helt for meg selv. Ikke “Monster High” eller “Hello Kitty” for ungene i barnehagen, eller noe som de flotte twitrerne i feeden min ønsker seg på tirsdagskveldene, men noe jeg helt selv bestemmer meg for at jeg vil tegne.
I går ble det denne. Den har alt jeg lette etter. Den har draperiet, den har fletten i håret, den har det litt triste og tankefulle over seg. Og så fikk jeg brukt de fineste fargene av de nye trykkblyantene jeg fikk av Sigrun til bursdagen…
Men nei. Jeg er ikke trist. Ikke det spor. Det er mye spennende som skjer om dagen. Jeg har sagt opp både leilighet og jobb, og det ramler inn mailer om leiligheter etter at jeg la ut annonse om at jeg trenger et sted å bo (takk for tipset, Gro!), og jeg er så heldig at det er ferie i barnehagen hele den siste måneden jeg er ansatt, så jeg har litt ekstra god tid på jobbfronten. Veldig takknemlig for det!
Men tankefull, det er jeg nok. Det er mye som foregår, og av og til skulle jeg ønske det fantes en av-knapp. Sigrun pakker ned tingene sine rundt meg, og selv om jeg vet at jeg og bare kan begynne å pakke mitt, så vet jeg at med en gang jeg gjør det – så blir det tomt. I dag fikk ho nøkler til den nye leiligheten, og eskene som allerede var pakket, ble flyttet opp dit.
Det er klart det er gøy å skulle flytte. Vel hater jeg å pakke ned tingene mine, men jeg ELSKER å pakke ut. Gleder meg veldig til å starte på nytt igjen, samtidig som dette er slutten på en veldig fin epoke i livet mitt. Det blir grusomt trist å ta farvel med ungene i barnehagen. Det er ille nok å ønske førskoleungene lykke til på skolen, denne gangen må jeg ta farvel med alle. Og jeg gruer meg så mye at jeg ikke aner om jeg kan klare det uten å grine (tårene triller nå, bare av å tenke på det…). Allikevel er jeg så ferdig med dette, at jeg gleder meg masse til å begynne på nytt igjen.
“Sometimes good things fall apart, so that better things can fall together…” ~Marilyn Monroe
Stavanger ER og blir min absolutte favorittplass i verden. Ingenting er som å komme dit og føle seg hjemme, selv om man har pakket i weekendbag og skal hjem etter to dager.
Jeg har savnet byen siden jeg flyttet for snart fem år siden, og jeg gleder meg enormt til å komme tilbake. Det kan ikke gå galt! Ny start. Bra skal bli enda bedre, og jeg gleder meg til å være nærmere de aller fineste menneskene i livet mitt. Det er fine mennesker overalt, både der jeg er født og oppvokst, her jeg har bodd de siste fire årene, og der jeg egentlig hadde planlagt å flytte. Men akkurat nå – skal hjertet bestemme, og det vil hjem til Stavanger.
Såklart det er mange ting som ennå er usikkert. Men samtidig, så vet jeg at det ordner seg. Jeg er heldig sånn! Jeg stoler på at det ordner seg for snille jenter – denne gangen også!
Studier. Leilighet. Jobb. Livet. Jeg er tankefull, men jeg smiler. Tvers igjennom, for jeg gleder meg sånn!
